Dr. Zoe D. Katze, Ph.D., C.Ht. Mjau!

Psykologen Steve K. D. Eichel har en pusekatt. En nydelig tricolor ved navnet Zoe. Dr. Eichel stiller seg skeptisk til endel «fagområder» innenfor psykologi, og gjorde et eksperiment: hvor mange titler kunne katten hans få? Hvor mange «velrennomerte» bokstaver kunne Zoe få etter navnet sitt? Han ga Zoe navnet Zoe D. Katze, og for de som har litt skoletysk skulle det ikke være umulig å tyde at det rett og slett betyr Zoe Die Katze: Katten Zoe. Når Dr. Eichel gikk lei hadde Zoe følgende akkrediteringer:

Dr. Zoe D. Katze, Ph.D., C.Ht.

Tillitsvekkende bokstavsuppe der altså. Dr. Eichel begynte med å legge til Zoe som bruker av hans kredittkort. Fordi, som han sier; money talks. Først, søkte han sertifisering på en noe tvilsom nettside for en hypnose-organisasjon. I en fei fikk Zoe sitt første diploma. Etter den første sertifiseringen ble det enda enklere å skaffe flere. Lang historie kort, Zoe har diplom fra:

• National Guild of Hypnotists
• American Board of Hypnotherapy
• International Medical & Dental Hypnotherapy Association
• Professional Member of the American Association of Professional Hypnotherapists

Grunnen til at Dr. Eichel gadd dette, er at han hadde en stadig voksende irritasjon og frustrasjon over mer eller mindre kvakksalverpsykologi. Spørsmålet er dermed hva betyr, hva ligger bak akkrediteringer og diplom? Han stiller naturligvis spørsmålet hvordan man kan akkreditere og lisensiere menneskelig omgang og kommunikasjon? Hvordan er det mulig å kvalitetskontrollere terapi og terapiformer?

Dette resulterer naturligvis i en masse selvpromoterende, selv-hjelpsbøker og metoder fra folk med mystisk bokstavsuppe etter navnet sitt.

Man kan naturligvis argumentere med at så lenge noe hjelper spiller det liten rolle hvem som sitter i stolen ved siden av deg. Dr. Eicher, dog, argumenterer med at reelle akkrediteringer betyr to ting:

• Garanterer at praktikeren har en grunnleggende, historisk basis og forståelse ut fra – i det minste – et «svennebrev»
• Garanterer et system for ansvarlighet ovenfor pasienter/publikum

Det siste antar jeg er, iallefall når det gjelder USA, at du kan saksøke, at terapeuten må stå til rette for noen krav definert av vedkommendes utdanning.

Dr. Eicher påpeker en voksende industri som tilbyr terapi for de mest bisarre ting:

• energy therapist
• alien abduction therapist
• past life regression therapist

Det som bekymrer Dr. Eicher mest ser det ut til, er egentlig ikke skogen av kvasikvalifiserte, bokstavsuppe-internettsertifiserte. Han ser ingen måte for hvordan det skulle avskaffes eller løses. Det som bekymrer ham er at dette presser ham og hans kollegaer til å skaffe seg flere bokstaver etter navnet sitt; uten hensyn til hva det betyr eller hvilke snuskete internettsider de kommer fra. Hva er verdien av akkrediteringer når det er så latterlig enkelt å skaffe seg det? Mjau!

Han avslutter den episke historien om Dr. Zoe D. Katze, Ph.D., C.Ht. med at dette vil gjøre en masse mennesker rasende, men håper de vil finne, i raseriet, et forlangende for etterspørsel for endring i akkrediteringsprosessene fra disse organisasjonene.

Å begrense akkreditering og diplomer til Homo Sapiens Sapiens ville være en begynnelse.