Skip to content

Sfærenes sang

24/06/2013

2

Hva om jeg ikke er syk?

Jeg er psyk. Det er vi alle på et vis. Psyke, psyken, sjel, pustet liv. Vi har en psyke. Vi er resultatet. Dette er ikke statisk. Psyken refereres ofte til de krefter som påvirker et menneske; tanker, oppførsel og personlighet.

Kanskje er mine problemer og depresjon ikke abnormt? Kanskje er den muligens heftigere enn mange andres spørsmål om livet og havet, men at «avviket» ikke strengt tatt er stort nok til å være sykt? Og hva er «stort nok»? Hva er «avvik»?

Kanskje er jeg ikke ute av proposjoner til livet som sådan: kanskje er det bare at jeg ser lenger, dypere ned. Kanskje er livet noe enormt, noe som er så magisk stort at vi knapt kan begripe det. Kanskje er det dét jeg på et vis ser. Føler. Et slags kosmisk perspektiv som blir overveldende og lammende.

Det ser ut til at de jeg har mest til felles med er filosofer, vitenskapsfolk, diktere, kunstnere. De som hører blomster synge, de som, som sommerfugler, ser flere farger. De som ikke ser hva som er, men de som ser hva som kan være. Kall det visjonært. Kall det kunst. Musica universalis; kanskje hører jeg sfærenes sang.

Mange kunstnere har gått til grunne i sitt virke, sine besettelser. Jeg tviler på at du kan si til en kunstner at han bare må slutte å være så besatt over noe fordi det kjører han ut i selvdestruktivitet. Jeg tviler på at han særlig ofte har et reellt valg.

Vi kan begeistres av poeter, kunstnere: det at de er og ser noe vi andre ikke er og ser, er det som gjør at de rører oss med det de gjør. Ofte er kunst noe vi opplever; uten at vi er istand til å forklare hvorfor vi røres av det. Kunst er noe utenfor oss selv, noe som piller på strenger vi sjelden bruker. Av og til ser vi ny skjønnhet, av og til føler vi avsky. Kunst er ikke nødvendigvis, eller ment å være, kun vakkert. Det finnes avskyelig, kvalmende kunst. Men kunst er en liten finger som sniker seg inn i oss og slår an en streng og gir en uvanlig tone. Kunst rører oss fordi det har potensiale til å påvirke et bittelite skifte i hvordan vi ser ting, hvordan vi opplever livet.

People of uncommon abilities generally fall into eccentricities when their sphere of life is not adequate to their abilities.

Johann Wolfgang von Goethe

Igjen, jeg siterer Frankl. Det er omtrent umulig å ignorere en fyr som har sittet i konsentrasjonsleir. Du kan lære ting i forelesninger, men et pådyttet helvete vil uten tvil gi deg et syn og en forståelse vi andre bør ta til etteretning:

A man’s concern,
even his despair,
over the worthwhileness of life
is an existential distress
but by no means
a mental disease.

Jeg innser dog; at jeg må defineres som syk av systemet. Om jeg ikke er syk ville jeg ikke få den praktiske støtten jeg trenger: arbeidsavklaringspenger, bostøtte etc. De kan ikke definere meg rent ut som tenker, eksistensiell tenker. Og at dette kan være selvdestruktivt. Jeg må «ha» (eksistensiell) depresjon.

Jeg ER takknemlig for å bo i et samfunn hvor sosialdemokratiet har et visst ansvar for sine borgere. Jeg er temmelig sikker på at hadde jeg bodd i f.eks. USA ville jeg vært totalt føkked. Jeg har sett middelklassemennesker der som mister alt og havner på gaten av det som i utgangspunktet rett og slett var et komplisert brudd i håndleddet.

Jeg sier definitivt ikke at NAV skal lage en ny kategori for å tekkes slike som meg. Det ville være absurd: en forståelse av eksistensialisme er altfor mye å forlange av et rigid, byråkratisk system (dette til tross for at det er er en essensiell del av vår historie og kulturarv). Det vi aldri passe; det vil aldri bli tatt alvorlig. Jeg innser det, og har i prinsippet ingen problemer med det.

Det jeg dog har et problem med er den såkalte behandlingen. Min behandler er visstnok spesialist på psykoser. Det er en smule mer håndfast en eksistensialistisk krise. Jeg tviler på at behandlingssystemet, slik det er bygget opp, er det jeg trenger. Jeg har selvsagt problemer med å finne ut hva jeg trenger. Men en av mine faste lesere, Ingrid Johanne har skrevet en kommentar som er snublende nær. Det gjør vondt, det hele. Men kanskje vondest er det Linda Kreger Sillverman har sagt:

You are not broken. You do not need to be fixed.

Kanskje det.

Advertisements
3 kommentarer
  1. Lana permalink

    Interessant innlegg.

    Nå kan jeg bare komme med min egen erfaring (for å si det med”psykiatrispråk” ;)), og der har jeg opplevd at avvik defineres som at man er for ulik til å lett gli inn. Kontrasten mot de jevnaldrende (eller en annen gruppe man blir sammenlignet med) er for stor, i alle fall i andres øyne. Hvordan kan jeg nekte for det?
    Hvordan kan jeg protestere når jeg vet at jeg tenker på ting som ikke så mange er opptatt av, og med en ulik intensitet? (At kontrasten ikke alltid består av det de tror den består av, er en annen sak…)

    Det er jo slik at de fleste ikke føler så ekstremt mye, eller går rundt og grubler på småting(og store ting!) slik jeg gjør. For meg er det bare naturlig, for det finnes så overveldende mye å lure på, føle på, og finne ut, og når jeg har gjort det, så er det enda mer å lure på, føle på, og finne ut, eller så går det an å begynne på nytt, og se det hele fra en annen side.

    Kunstnere kjenner på det som ikke andre våger å kjenne på, eller ikke har tenkt på at det går an å kjenne på. Eller så har de bare en annen og nyskapende synsvinkel. Kjenner meg igjen der, selv om jeg ikke har særlige evner til å faktisk skape kunst med hendene.

    Et problem for meg er at jeg har mistet den dype kontakten med tankene og følelsene, etter et livsløp som hittil har vært utfordrende på feil måter.

    • Hei Lana –
      Hyggelig at du tar deg tid. Det har tatt meg litt tid å svare deg, både fordi innlegget og ditt svar er noe som har kvernet rundt i hodet mitt etter at jeg skrev det. Det virker litt som jeg skriver først og så etterpå tenker dypere. Lissom.

      Jeg tror du treffer noe her:

      For meg er det bare naturlig, for det finnes så overveldende mye å lure på, føle på, og finne ut, og når jeg har gjort det, så er det enda mer å lure på, føle på, og finne ut, eller så går det an å begynne på nytt, og se det hele fra en annen side.

      Overveldende.. det er det det er. Verden. Poeter har sagt før oss, det vi nå kaller høysensitive er mennesker som ser lenger ned og dypere i verden og livet. Det er IKKE nødvendigvis en fordel, en gave eller en god ting. Det er vel derfor det tipper over for noen av oss: vi overveldes av verden og vår egen evne å ta det innover oss. Noe i den duren.

      Et problem for meg er at jeg har mistet den dype kontakten med tankene og følelsene, etter et livsløp som hittil har vært utfordrende på feil måter.

      Det er sørgelig å høre. Psykiatrien forsøker hele tiden å få meg til å «være i nuet», ikke dvele, ikke tenke for mye. Men. Kanskje. Er det at jeg har blitt fratatt dette – både mentalt og ved hjelp av psykofarmaka – noe av det jeg sørger over i disse tider.

      Det er en sorg å se sine evner, mentale krefter, interesser fordampe. Kanskje kommer de tilbake, kanskje ikke.

  2. Overveldende ja. Og du utfordrer forståelsen av syk eller frisk, hva er normalt, og hvorfor skal man måtte defineres innenfor en ramme for å få støtte.

    Alternativet er vel å «ta seg sammen», og finne noe å leve av. Lett sagt. Vi er alle forskjellige – heldigvis, men alle må ha en merkelapp likevel. Sier systemet.

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: