Skip to content

Identitetstyveri: en historie i fem bilder

16/06/2013

11

id1Mitt intellekt, intelligens, kreativitet og orginalitet får en del bank av psykiatrien. De sier jeg har uvanlige evner, men det er med en vekt av kritikk i dette. Mine evner, visstnok, er på en måte «overfladiske», og dermed mindre gyldig, mindre verd, mindre relevante. Jeg får høre gang på gang at jeg er for logisk, for smart og for «smart», for filosoferende, for tenkende. Samtidig er jeg også altfor interessert i og komfortabel med kontraster, motsigelser, det abstrakte.

Jeg gjør meg selv rarere enn jeg er, sier de. Jeg spiller et spill hvor jeg setter meg selv utenfor andre og deres sosiale nettverk og rammer, jeg velger å være merkelig og eksentrisk. Jeg velger i alle situasjoner og henseender å være for logisk, for kreativ, stille for mange spørsmål, grave i ting som jeg skulle latt ligge, finne nye løsninger, komme med (det jeg vil si er relevante, konstruktive og morsomme) absurditeter for å se ting fra nye vinkler. Jeg velger dette, alt sammen. Jeg velger det usunne. Bak alt dette, insinueres det, ligger det fellesmenneskelige.

Alt det jeg gjør og er liksom er klistret utenpå. Og om psykologen og jeg bare kunne grave oss gjennom dette, vil den «rene» Gjøken finnes der inne. Det ser ut til å være en tanke at jeg har en ren, stabil kjerne som inneholder noe identiske med resten av jordens befolkning. At mitt intellekt, det jeg hittil har sett på som en integrert og essensiell del av min identitet egentlig bare er staffasje.

Jeg vet jeg er dårlig til å forklare dette, men bær over med meg.

Det vil si at mine evner, egenskaper og dertil hørende følelser er i tillegg til en eller annen gjengs menneskelighet. At mine «ekstra» evner er nettopp det: ekstra. Unødvendige. Og dermed ikke relevante i saken. De skygger over og tilkludrer. At jeg fint kan klare meg uten. De fleste andre i verden klarer seg jo uten dette ekstra. Om vi kunne kaste endel av den ballasten ville jeg kunne se den sanne meg. Og den sanne meg er til forveksling lik to billioner andre mennesker.

De sier jeg har uvanlige evner.

Mine uvanlige evner er ikke et ekstra tilbygg på et hus. Mine evner, mine tanker, følelser, analytiske evner, min gallopperende kreativitet, min kunnskap, min nyskjerrighet, mine kunstneriske begavelse er min essens. De vibrerer, gjennomsyrer, resonnerer, dirrer i meg; i hver fiber, streng, muskel, sene; hver uke, hver dag, hver time, minutt, i hvert eneste øyeblikk. De kan ikke klippes av, klippes ut.

Let it be.

Advertisements
11 kommentarer
  1. Ingrid permalink

    Og det er psykologen hvis jobb ikke er å forstå deg som skal vise vei til den «rene» Cuculus? Bullshit!

  2. Mille permalink

    Jeg får lyst til å rope nei, nei, nei og nei! Du skal altså presses til å bli noe du ikke er og aldri kan bli? Jeg tror også psykiatrien eller behandlere noen ganger overvurderer hva man kan velg og ikke velge. Det gleder på flere områder og også dette.

    • cuculus canorus permalink

      Slik føles det. Og så vil de muligens protestere på at det er feil, og da føyer den følelsen seg til alle den andre følelsene som er «feil». Jaja.

  3. Dette minner meg om det som de fleste høysensitive jeg har jobbet med har sagt. («Jobbet med» heter egentlig snakket med, men snevret inn til de jeg har snakket med på arbeidsplassen min sånn cirka). De har blitt bedt om å ta av seg sensitiviteten sin. Slutte å være så flinke og nøye og tenksomme. Jeg vet ikke om det er dette du er, men du er ikke alene om å bli møtt med slike holdninger.
    Høysensitivitet er noe som kommer mer og mer på agendaen, og om det fører til et åpnere samfunn som godkjenner at noen ser mer enn andre, noen har andre behov, for å utvikle seg og bli det beste av seg selv, så håper jeg at det preller over på behandlingen av folk flest. Også innenfor psykiatrien og andre helsesystem. Ta ikke vekk de beste sidene av et menneske bare fordi det sliter med noe annet!
    Sjekk om du kan være hsp. I så fall får du argumenter for at du er normal med disse egenskapene. Hele 20% av befolkningen har dem, men vi lærer ikke hvordan vi skal bruke dem. Fordi at de som bestemmer faktisk ikke ser dem.
    På den annen side: Ta for deg verdens kunstnere. Gjett hvilken av dem som ønsker å være helt vanlig? Ikke skille seg ut? Som om det er noe å trakte etter….
    (Om du aldri så mye skulle befinne deg innenfor de 20%, får du absolutt lov å være unik for det!)

    • cuculus canorus permalink

      Hei Trude –
      Hyggelig at du tar deg tid.

      Ja, jeg har tenkt i de baner etter å ha lest bloggen din. Kanskje er høysensitiv et mer akseptabelt begrep enn disse tabuene med begavet, unormalt intelligent, konseptuell tenker, og – og dette går rett inn i høysensitivitet – folk som ser uendelige muligheter. Du kan godt si de er høysensitive, for de – jeg – bruker et stort spekter av inntrykk, prosisering, følelser og informasjon.

      ..noen ser mer enn andre..

      Nettopp…

      Hvordan kan jeg eventuelt sjekke om jeg er høysensitiv?

      På den annen side: Ta for deg verdens kunstnere. Gjett hvilken av dem som ønsker å være helt vanlig? Ikke skille seg ut? Som om det er noe å trakte etter….

      Haha – jeg tror det er endel av dem som godt kunne tenke seg å være mindre synlige, men jeg tror heller ikke mange av dem hadde noe valg. Og deri ligger vel saken: de kunne ikke velge om du så pekte på dem med pistol.

      • Mille permalink

        En del av kjenntegnene på høysensitivitet er også å finne igjen som kjennetegn hos høyt begavede. Hvis man er så uheldig å trenge hjelp fra psykisk helsevern omdefineres det kjapt om til symptomer. At høyt begavede er mer sensitive enn andre er for meg selvfølgelig. Man oppfatter jo verden ikke helt som alle andre.

        • cuculus canorus permalink

          @Mille, ja jeg ser definitivt sammenhenger der. Men jeg har fått litt å tygge på.. kanskje det er enklere å lansere begrepet «høysensitiv».. i motsetning til den massive motstanden jeg møter når jeg forsøker å ta opp begavet/intelligent/IQ/visjonær etc etc.

          • Mille permalink

            Ja, det er godt mulig det er mer godtatt å snakke om å være høysensitiv. Nå skrives det mer og mer om høysensitivitet, men jeg er ikke så begeistret for alt som skrives. Noe jeg har lest gir inntrykk av at høysensitive er skjøre pingler som ikke tåler noe som helst og det er ikke helt hva jeg forbinder med høysensitivitet i alle fall.

            • cuculus canorus permalink

              Enig i den. Høysensitiv virker for meg som noe som dreier seg mer om full-speed sanseintrykk og prosisering av haugevis av ting andre overser.

              sensibel (også utt sang-; gj fr fra lat. av sentire ‘føle’) følsom, ømfintlig
              være s- overfor noe / ha s- hud

              sensitiv (fra lat. av sensus ‘sans, følelse’) (over)følsom, lettpåvirkelig, nærtakende

  4. Høysensitivitet e jo forholdsvis nytt som begrep, så det er klart at det skrives noe ymse. Men det kommer stadig mer forskninsgbasert på banen, og mer balanserte saker.
    For meg er sterke følelser veldig langt fra pinglete. Og det at man har flere knagger (sanseinntrykk) å henge kunnskapen på, gjør at man kan bli mye tryggere i egen viten. Og det at man grubler mye, gjør at man blir mer reflektert. Jeg har aldri skjønt dem som forbinder følelser med svakhet. Men uten tvil vil de som anerkjenner det som positivt og nyttig dra mye mer nytte av det.
    Hvordan vet man om man er høysensitiv? Vel, det er det i all hovedsak en selv som kjenner. Det går an å måle i hjerneskannere, men det er kostbart og å dra det litt langt. Det er jo ingen diagnose. Egentlig synes jeg personlig ikke det er relevant om man er det eller ikke. Men vi trenger aksept for at flere mennesker har større behov for mer mening, kvalitet, dybde og alt det denne overflatiske verden ikke anerkjenner som viktig. Og om dette fokuset på hsp fører til det, er det en god ting, tenker jeg.
    Uansett: En begavelse er en begavelse. Man har behov for å bruke den. Det er skadelig å la det være. Som du sier, man må, du kan ikke velge om du så peker med pistol. Så samme hva det er du måtte ha: Stå på! Jeg heier på deg!

    • cuculus canorus permalink

      Men vi trenger aksept for at flere mennesker har større behov for mer mening, kvalitet, dybde og alt det denne overflatiske verden ikke anerkjenner som viktig.

       

      HER ligger hunden begravet. Dette må jeg tygge litt på og taste litt om, det er helt klart.

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: