Skip to content

Vi, de druknede: læring, utdanning, undervisning I

19/05/2013

23

Jeg har sett meg nødt til å dele dette temaet opp i (minst) to, da tankene mine rundt dette ikke er særlig gjennomtenkte, tydelige eller ferdigtygde. Anse dette som lufting av tanker. Jeg kan godt tenkes å forandre mening underveis eller motsi meg selv. Kan tenkes dette oppfattes som om jeg går i temaet med harelabb. Pytt.

Del 2 finner du her.

Jeg har fått et spørsmål fra en leser (ja, faktisk!) på bakgrunn av noen poster jeg har skrevet før om grunnskole, undervisning, utdanning og denslags (se bunnen av posten for linker). Hvis vi nå går ut ifra at jeg er en av dem som er over gjennomsnittet kreativ, smart, intelligent (disse begrepene diskuteres andre steder.). For å bruke begrepet jeg liker best; divergent thinker. Hvorfor var grunnskolen et slikt mareritt? Og hvordan kunne undervisningen den gang fungert bedre? Hvorfor følte jeg meg, og var, såpass anneledes?

Vi har i Norge et til tider avsindig likhetsideal. Slik som utdanning ser ut til å fungere i dag, er mantraet at alle har rett til høyere utdanning. For å oppnå dette er målet å skuffe flest mulig gjennom en bachelorgrad. Dette resulterer i en betraktelig senkning av kravene og nivået i utdanningen. Dette er selvsagt idiotisk. Det er fag jeg absolutt ikke burde fått gode karakterer i. Eller karakterer overhodet. Vi kan enes om at alle har rett til utdanning. Som nevnt andre steder; ikke alle skal eller kan bli kvantefysikere (for eksempel jeg), de som blir kvantefysikere kan godt tenkes å være totalt udugelige som snekkere. Det er helt fint. Det er slik det er. Jeg kjenner en lege hvis store drøm alltid var å bli finsnekker. Jeg vet ikke om finsnekkere drømmer om må bli leger.

Norge er ett av verdens rikeste land. Vi hadde fint hatt råd til verdens beste utdanning; vi kunne hatt tilpasset utdanning på alle trinn. Vi kunne hatt eliteuniversiteter (nei, jeg bruker ikke dette ordet nedsettende eller elitistisk). Slik som det er nå, må de mest nyskgjerrige, de glupeste, de mest kreative til utlandet. Høl i huet. I andre land deles endel av disse tingene opp, community colleges, colleges, polytech, universiteter. I Norge skal enhver provinsiell høgskole sutre til seg tittelen universitet.

Jeg leste engang om en dame som skrev masteroppgave om barnehagebarn. Hun mente de ble diskriminert mot, fordi vi ikke kaller dem studenter. De studerer nemlig også. Jeg har ikke ord for hvor tøvete og kontraproduktiv det er. Pølsevev. Dette bruker vi tid på. Koko.

high-gt-createNå er det definitivt folk som jobber intentst med disse «anneledesbarna», som har langt mer erfaring, innsikt og forståelse av dette. Dette er tross alt en selverkjennelse jeg kun nylig har kommet fram til. Det finnes en liten men insisterende la résistance der ute, som jobber for anneledesbarna. Altså de barna som er smarte, ultrakreative. De som kjemper for disse barnas rettigheter; til ikke å bli brukt som hjelpelærere, til ikke å bli sett på som «de klarer seg selv», deres rettigheter til tilpasset undervisning, spre forståelse for hvordan disse barna lærer. Som er ganske anneledes enn mange andre. For å lette på den sorgen det er for mange av dem å føle seg ensomme og utenfor uten å forstå hvorfor.

For disse barna nytter det ikke å bare øke farten på undervisningen. Det dreier seg ikke nødvendigvis om å gi en tiåring pensum for førstegym og la ham surre med det i fred. I bunn og grunn, til syvende og sist: de kjemper for disse barnas verdi, egenverdi, selvfølelse.

Kanskje vil noen av disse barna vokse opp og endre verden, kanskje ikke. De fleste av dem antagelig ikke. Men det skulle ikke hindre dem i å ha en god selvtillit og selvfølelse; og å lære å leve med sin anneledeshet (jada, vi er alle anneledes. Men noen er mer anneledes enn andre.).

Krumelurebloggen er et godt sted å starte for de som er nyskjerrige på dette arbeidet. Og muligens min egen (meget ufullstendige) samling Artikler og linker.

Min erfaring, og det ser ut til å være utbredt, er at disse barna passer svært dårlig inn i «normalen» (trøblete begrep). Og resultatet er at de føler seg mislykket, misforstått, dumme. Ja, faktisk, dumme. Ta en titt på min lille post Hvorfor? for en bedre forklaring på hvordan dette skjer.

Jeg tror først og fremst alle – og lærere spesielt – må forstå dette:

vi lærer på forskjellig vis. Noen er smartere enn andre (noen er naturligvis også dummere). Noen ha kontekst, bakgrunn og svar på hvorfor? De har ikke noe valg, det er slik de er skrudd sammen. Om du som lærer ikke kan gi dette i timen; i det minste forsøk å gi disse barna verktøyene for å finne ut Hvorfor selv. Og aldri – ALDRI – gi dem pepper for å ha gjort ferdig hele matteboka på tre uker. ALDRI!

(Jeg har en ond mistanke om at noe av det siste er fordi læreren/underviseren risikerer å føle seg underlegen og hjelpeløs. Dermed gjør de det til barnets problem, isteden for å se på sine egne metoder, evner.)

I neste runde skal jeg forsøke å si litt om hvordan jeg tror grunnskolen kunne hjulpet meg isteden for å gi meg en overveldende følelse av å være stokk dum. Dette får være nok hittil.

demokrati

(Her er de kanskje mest relevante i så henseende:
Hvorfor?
Gal eller smart, divergent thinking og catch-22
IQ er en fin bil
Persepsjon, IQ-tester og psykobabbel..
)

Reklamer
6 kommentarer
  1. Hjelpelærer, biblotekar, plagsom, arrogant, obsternasig, og det bare for å stille spørsmål.

    «Regner du en oppgave til skal jeg flå deg levende»

    Må jo bare si jeg elsker norsk skole, den er overhodet ikke for dem som /trenger/ å lære.

  2. Bonivard permalink

    Vår årbok fra ungdomsskolen hadde 1-3 «typiske sitater/vanlige utsagn» fra hver elev. Ett av de som redaksjonen hadde plukket ut for meg var: «Nei, [engelsklærer], det staves ikke slik.»

    Jeg oppfattet det som et entydig kompliment. :-)

  3. En heftig bokanbefaling: «How Children Learn» og «How Children Fail» av John Holt (Begge fås til 90 kr på Adlibris.no) Disse bøkene forandret, helt bokstavelig, livet mitt, for de viste meg så tydelig hvordan barn vokser opp som statister i voksnes forestillingsverden. Og den skadelige pedagogiske tilnærmingen er ikke så ulik mange terapeutiske tilnærminger … eller, rettere sagt, terapeutiske tilnærminger kan være skadelig pedagogiske. Og «normal» barneoppdragelse, i hvert fall da jeg var barn, ditto.

  4. Enig. Bare reblogger, jeg.

  5. Reblogged this on Trudeimpulser and commented:
    Her er en blogger som har mange tanker omkring skole som jeg deler. Dette innlegget dreier seg om hvordan barn lærer ulikt, men skolen går ut fra at alle lærer likt. Da blir selv de beste behandlet som dumme.

    • cuculus canorus permalink

      Hei Trude – min første re-blogg, yay! :-)

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: