Skip to content

Auto-da-fé – empati og bot

09/05/2013

12

mpUnder inkvisisjonene var auto-da-fé de botsøvelsene hedninger, apostater, ekskomunikerte og vantro måtte gjøre som en offentlig ydmykelse før den utmålte straffen ble fullbyrdet. For eksempel brent på bålet.

Den spanske og portugisiske inkvisisjonene er vel grovt sett velkjent (Nooooboby expects the Spanish Inquisition!), men det var endel mer komplisert enn mange vet. Det tok måneder. Det var et digert maskineri. Som effektiv – øh – rettsinstans var den anklagede antatt skyldig, og de fikk ikke høre eller se bevisene satt mot dem. Ei heller vite hvilke vitner som ble tilkalt. Altså; du må bevise din uskyld uten å vite hva du er anklaget for. (Hei, Kafka!.).

Noe som er littebittegranne vanskeligere enn når «tvilen kommer tiltalte til gode». Fangene visste ikke hva de til slutt ble dømt for før dagen opprant og de skulle gjøre botsøvelser som kunne ende i henrettelse eller frikjennelse.

Ved domsavsigelsene gjenomgikk tilskuere også en slags bot. Det var en prosess hvor tilskuere, ved å være til stede, også kunne oppnå forsoning og tilgivelse for sine synder. Ved å ganske enkelt være i nærheten av en prosess som angikk andres elendighet. Dette er jo også en fantastisk utpressing av de som ikke straffes av inkvisisjonen. Om du selv ikke skal ende på bålet burde du absolutt overvære at andre blir brent. Slik sett tvinges man under inkvisisjonens kontroll. Det er god grunn til mistanke om at du er vantro om du ikke vil ha dine synder tilgitt.

Hvorfor skriver jeg om dette?

Jeg har ingen religiøse tendenser overhodet. Jeg har ingen Tro. Jeg mener religion i stor grad er «opium for folket» (ikke at jeg mener inkvisisjonen strengt tatt hadde så mye med TRO å gjøre egentlig). Men auto-da-fé har satt seg litt i meg. Jeg føler en sammenheng med hvor jeg er og hva som har skjedd meg, og antagelig flere med meg.

Det tar måneder, år. Er en diagnose satt, er man antatt «skyldig», og å eventuelt få fjernet en feil eller urettmessig diagnose er omtrent umulig. Bevisene er uklare, vanskelig å få tak på, baserer seg på overordnedes, selvproklamerte spesialister og bedrevitende. Tvilen kommer slik sett ikke tiltalte til gode. Den «anklagede» har liten eller ingen kontroll eller påvirkning på situasjonen.

Tilskuerene (alle andre, friske mennesker) renses på et vis gjennom de offentlige «debattene» eller medias «informasjon» om de syke. Å se andre skille seg ut er ikke bare en observasjon, det er et varmt teppe å pakke seg inn i om kvelden. Det bekrefter at «de» ikke er som «oss». Han er ikke som meg. Det bekrefter en komfortabel distanse. Når naboens hus brenner ned har vi medfølelse, selvfølgelig. Empati setter oss i naboens sko og vi forsøker å forestille oss hvordan det oppleves. Men – og dette er ikke urimelig: i en del av oss priser oss lykkelige over at det ikke var vårt hus. Eller at naboens hus var så tett på vårt at brannen spredde seg. Vi blir mer forsiktige med stearinlys. Vi sjekker brannvaslerene.

Å på trygg avstand ta på andres lidelse er en slags immunisering. Vi snakker om andres uflaks og lidelse. Vi får det servert på kveldsnytt hver dag. Og det er en slags trøst, i det at det bekrefter at vi ikke er så uheldige at vi er født i Afrika under tørkeperioder. Jeg sier ikke at empati er bortkastet; empati er viktig og i de fleste tilfeller forhåpentlig automatisk. «Stakkars fyr!» Jeg sier ikke at om folk ønsker å trøste at de gjør det kun av hensyn til seg selv. Slett ikke (hvorvidt total, ren altruisme overhodet er mulig er en helt annen mer filosofisk diskusjon.). Det er jo på mange måter bra at vi ikke vet helt hvordan det føles at huset brenner ned. For å vite det sikkert må jo vårt hus brenne ned. Og det er det jo ingen mening i.

Av og til føles det som om jeg er på vei til et skafott. Jeg har ingen idé om jeg frikjennes.

Advertisements
4 kommentarer
  1. Jeg har ofte tenkt på vannprøven i denne sammenhengen. Den som druknet var uskyldig. Bortsett fra at psykiskhelsevernanklager er utformet slik at de alltid bekreftes.

    • cuculus canorus permalink

      Hei Ingrid Johanne.
      Bonivard var så vennlig å minne meg på en undersøkelse og påfølgende rapport, On being sane in insane places. Den beskriver godt hvordan man fanges i merkelapper.

    • Bonivard permalink

      Min utvidede vannprøve-analogi:

      En mørk natt i krigstid seiler et transportskip langs kysten når det går på en mine og begynner å ta inn vann. Det er ikke på langt nær nok livbåter til alle ombord, så det gis ordre om at alle friske menn må hoppe i vannet og svømme de 500 metrene til land. En offiser går og kontrollerer livbåtene før de låres:

      «Kvinne, kvinne, gammel, kvinne – hei, hva gjør du her i livbåten? Du er jo en frisk ung mann – se og kom deg uti vannet!»
      »Nei, se her (ruller opp buksebenet) benet mitt er brukket, jeg hakke sjans til å svømme til land.»
      «Hm, det ser riktig stygt ut, ja. Beklager, men vi kan ikke bruke plass på en døende mann. Kom deg uti vannet!»
      «Døende?!?! Jeg er vel ikke døende –legene sier jeg bare trenger et par måneder på sykehuset, så er jeg fit for fight igjen.»
      «Hold opp med den kveruleringen din!» *Plask*

      Så, der ligger du i vannet og kaver – og det fins bare to mulige utfall:

      1) Du klarer å karre deg i land – i hvis fall offiseren vil si: «Ja, det var det jeg sa hele tiden – klart han var altfor frisk til å oppta en plass i livbåten.»
      2) Du synker til bunns – i hvis fall offiseren vil si: «Ja, det var det jeg sa hele tiden – han var jo dødssyk, det er klart han ikke kunne oppta en plass i livbåten.»

      • cuculus canorus permalink

        Oh, maan, hvor du treffer spikeren, Bonivard… Jeg har ingenting å tilføye her, det er så skremmende presist. Catch-22. Doomed if you do, doomed if you don´t.

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: