Skyvedører
– Hei, Gjøken! Så hyggelig!
– Hei (person jeg ikke har sett på etpar år)
– Jøss, møte deg her! Hvordan går det?
– Joa, det tusler og går, hva med deg? (skifte fokus vekk fra meg)
– Kjempefint, jeg byttet jobb, du husker hvor lei jeg var? Har akkurat vært i Rio. Møtte forresten (felles venn)… bla bla bla .. har du hørt at NN har fått en sønn til? bla bla bla så hva driver du med om dagen?
Alternativ 1.
– det tippet over for meg og jeg har vært ut og inn på psykiatriske sykehus og behandlingsinstitusjoner. Jeg har bodd med folk med skrikende vrangforestillinger som beltelegges, og hatt rom over den inngjerdete hagen hvor det tyter psykoser. Eller går det greit nok. Ingen har noe fornuftig diagnose, så foreløbig er jeg bare deprimert med en aldri så liten personlighetsforstyrrelse, og en tanke ustabil til tider.
Alternativ 2.
– jeg jobber litt med (løgn), jeg studerer litt (mer løgn).
– så fint, hvor da?
(..her er man ute i løgnens farlige farvann)
Alternativ 3.
– Jeg er sykmeldt.
– javel? huffda, hvorfor det?
– (se alternativ 1)
Vi kommer neppe til «la oss ta en øl en dag»- delen av denne samtalen uansett, av to grunner: enten har min ærlighet skremt vannet av vedkommende, eller jeg lyver, og må for enhver pris unngå å omgås vedkommende av den grunn.
Bonivard
Gjøken
Mille
Anonym
Gjøkeredet 
Det er ikke lett i slike situasjoner. Selv har jeg likevel valgt å være ærlig om at jeg er trygdet pga angst nå. Så om jeg møter folk jeg ikke har sett på en stund så forteller jeg akkurat det. Etter hvert vet jo dermed de fleste hva det går i, så jeg slipper det ubehagelige som ligger i ambivalensen hver gang jeg møter noen.
Ha en fin kveld.:)
Bjørn
Det er selvsagt fornuftens stemme, Bjørn, men det er bare så forbasket hardt.
Det å være ærlig er igrunnen ikke den vanskelige biten,det værste er tausheten til den som spør og da blir det vanskelig å være ærlig.
Hei, Anonym, hyggelig at du stikker innom.
Ja, jeg er revet i to her. Om jeg er rimelig ærlig, befinner jeg meg i den situasjonen at motparten gjerne begynner å hviske – det i seg selv er litt irriterende. Men så blir jeg ansvarlig for at motparten ikke skal tro jeg har gått helt av hengslene, berolige vedkommende med at – ja, jeg er syk, men jeg er ikke såååå syk.
—-og så er jeg tilbake i usunne mønster.
Leonard Cohen – Waiting For The Miracle
When you’ve fallen on the highway
And you’re lying in the rain,
And they ask you how you’re doing
Of course you’ll say you can’t complain
If you’re squeezed for information,
That’s when you’ve got to play it dumb
You just say you’re out there waiting
For the miracle, for the miracle to come.
Cohen. Blant de aller beste.