Skip to content

Eliza: program, psykoterapeut og chatbot

30/03/2013

17
Tilbake i de tidlige tider (64-66) av elektronisk menneske-maskinutvikling skrev Joseph Weizenbaum et dataprogram som heter Eliza. Eliza er psykoterapeut. Eliza er en chatbot.

Det er et såre enkelt program, et eksperiment i mønstergjenkjenning og språkprosisering. Prinsippet går ut på at du skriver om det som plager deg, og programmet kommer med oppfølgingsspørsmål. Eliza tar nøkkelord du oppgir, gjentar dem, omformulerer og sender nøkkelordene tilbake som spørsmål. Dette tvinger «pasienten» til å utbroderer mer. Eliza kan hoppe litt rundt, hente et nøkkelord fra tidligere i samtalen og koble det sammen med siste kommentar fra brukeren.

Eliza er fortsatt innebygget i den vanvittig nerdete editoren Emacs, derfra mine screenshots. Eliza introduserer seg slik:
Screen shot 2013-03-30 at 15.53.51

Screen shot 2013-03-30 at 16.16.02

klassiske spørsmål fra Eliza

Eliza ble tatt svært alvorlig av de som brukte programmet, selv etter at Weizenbaum foklarte hvordan det virket. Brukerene/forsøkskaninene ila Eliza antropomorfistiske trekk: de tok programmet alvorlig, spørsmålene og tilbakemeldingene. De reagerte, og brukte, Eliza som om det var et menneske i andre enden.

Weizenbaum fant dette svært bekymringsverdig; han mente det reduserte verdien av enhver livsform. Å ilegge datamaskiner menneskelige egenskaper kun på bagrunn av simpel mønstergjennkjenning skremte ham.

Dataprogrammet bor i en dum maskin som ikke kan gi bedre output enn det det er programmert til. Faktisk så ble noen av brukerene så avhengig av Eliza at de ikke gikk hjem fra jobben etter arbeidsdagens slutt. De ble sittende på jobben og chatte med Eliza. Selv om de visste hvordan det virker, sa de at Eliza var til stor glede og hjelp.

Jeg skal ikke gå inn på den store påvirkningen Eliza hadde for videre utvikling av programvare og spill, gjør din egen reserach om du er interessert (har du iPhone kan du spørre Siri om Eliza).

Vi kjenner alle til mer moderne eksperimenter som skal teste om brukere klarer å avsløre om de chatter med en bot eller ikke. Jeg har hatt en behandler jeg kaller Eliza. Selv om hun hadde armer, ben, hode og alle de vanlige bitene et menneske har, var hun en chatbot, et ekko av Eliza. Og ikke på langt nær så begavet.

Screen shot 2013-03-30 at 16.17.11

..en ikke helt vellykket samtale

Advertisements
7 kommentarer
  1. Har aldri følt noe behov for å prøve chatbots, men har venner som har brukt timesvis på å «lære dem opp».

    Jeg får litt av den følelsen med enkelte behandlere, for de sier aldri noe, de bare kommer med dumme spørsmål. For å få meg til å tenke. Og det gjør jeg jo, jeg har gått igjennom problemene fra alle mulige vinkler, de får meg ikke til å se lyset og oppdage noe nytt.

    Noen ganger føler jeg behandleren har vært «redd» meg, det hente da vi diskuterte medisinen jeg ikke vill stå på lenger, og jeg hadde lest meg opp på hva den gjorde, bivirkninger o.l., hun satt der og kunne ikke si noe som helst konstruktivt. Når jeg til sluttet med medisinen noen uker senere (nedtrapping), uten å diskutere mer med henne, ble hun ikke overasket. Det viste seg at hun kunne svært lite om det hun hadde gitt meg, følgelig mistet jeg da en stor porsjon tillit til systemet (hvorfor prøver de å gi meg noe de ikke vet hvordan virker?).

    Jeg er nok pro-selvhjelp. Forskningen ligger jo ~15 år foran behandling har jeg hørt :P

    • cuculus canorus permalink

      Hei Aslaug –
      Chatbots i våre dager er nok et godt hakk foran Eliza; grunnen til at Emacs fortsatt har Eliza er nok nerdenes tilfredsstillelse over elektroniske dinosaurer. Å lære opp chatbots skulle nok aldri falle meg inn med mindre det var jobben min, eller bot-en var tilstrekkelig underholdene og fjollete.

      Som sagt, jeg hadde en behandler jeg ga navnet Eliza fordi hun returnerte all informasjon tilbake med et ? bak. Jeg fant det ikke annet enn dypt frustrerende og ikke i nærheten av opplysende; at jeg liksom skulle dermed se ting på en ny måte. Som du sier, jeg er også av dem som har kjørt gjennom alle tenkelige årsaker, scenarier, muligheter. Så slik sett ligger jeg alltid minst ett hestehode foran. Behandler Eliza kom ingen vei, jeg kom ingen vei, og hun foreslo at vi skulle avslutte behandlingen. Dette var mens jeg var innlagt på institusjon. Fint? Institusjonen sier dermed at de ikke har noe å bidra med. Uten at de slet seg ut for å finne løsninger sammen med meg, akkurat…

      Ja, jeg er også pro-selvhjelp, men jeg er en fisk på land: jeg er ny i dette gamet. Så leser jeg litt selv, og henger på TED.

      • Eletroniske dinosaurer. De er da virkelig sjarmerende? Men selv er jeg nok mest betatt av gamle DOS spill, også slike writing adventures, selv om de var(er?) helt umulige.

        Akkurat, jeg syns de gir seg for fort. Og når man ser det i sammenheng med hvordan vi pasienter alltid skal gjøre vårt ytterste (mer eller mindre) for å bli friske, være løsningsorienterte og positive mot ny behandling syns jeg de selv ikke viser stort av de kvalitetene.

        TED ja, du har vel sett Ben Goldacre snakke om medisiner? Jeg er nok mer en leser enn en videoseer. Men har du sett på kosthold&livsstil? Jeg er en ‘psykisk sykdom er inflammasjon i hjernen’ tilhenger, og at mange av problemene kommer av at kroppen reagerer negativt på en del proteiner og andre stoffer i maten. Som til slutt fører til at nevrotransmitterne i hjernen kommer i ubalanse (så du avisene om Ketamin/Glutamat linken til depresjon/selvmord?).

        Har ikke vært alvorlig deprimert på en stund (og på langt nær så lenge som før), rapid cyclingen fra andre siden av BP’en er borte (om jeg er glad for det eller ei vet jeg altså ikke… hypomani er herlig), og føler meg mye mer stabil i humøret. Det er interessant forskning :)

  2. Jeg snublet på ny over gamle Eliza for en stund siden og ble ganske så nostalgisk. Jeg husker at jeg som psykologstudent ble fascinert av «henne» og hadde mye konstruktiv grubling av hva en god psykolog burde gjøre og ikke gjøre ut fra det.
    Heldigvis har både teknologien og psykologien kommet lenger siden da. Der Eliza var psykoanalytiker og enten snudde spørsmålet tilbake eller spurte deg om ditt forhold til far dersom «hun» «sto fast», kan man idag velge mellom en haug med ulike terapiformer og bruke internett/programmer som supplement og selvhjelp. Problemet er idag likevel at man som pasient (ihverfall i det offentlige) ikke har så mange valg på menyen som man burde og at mange terapeuter ofte ikke opplyser tilstrekkelig om hva som finnes på menyen. På den annen side, er dagens pasienter flinkere til å spørre og kreve informasjon. Og i tillegg er selvsagt folk forskjellige. Og siden terapeuter også er folk, er de også det.
    Takk for en spennende blogg, kult design har du også !

    • cuculus canorus permalink

      Hei Svein –
      Hyggelig at du tar deg tid.

      Ja, jeg ble også litt nostalgisk da jeg fant Eliza i Emacs, det minner meg også om de gamle tekstspillene som drev meg til distraksjon i barndommen. Det er et interessant felt, det der; som psykiatrien er håpløst akterutseilt på: hva den nye teknologien kan være til hjelp med for pasienter og ansatte. Og da mener jeg hjelp.

      Jeg var i en «gruppeterapitime» hvor vi skulle diskutere småprat. Denne sosiale smøringen som får verden til å gå rundt, og som jeg hater intenst. Jeg bragte på bane internett og teknologi som eksempler på menneskelig omgang hvor smalltalk er unødvendig, uønsket og svært ofte i veien . Det er sosiale verdier i teknologi, i internett, chat og programmer. Alle i rommet ble himmelfalne: ingen hadde noengang kommet med disse tankene og «møteleder» ble paff. Ingen hadde noengang luftet disse tankerekkene. (… jeg er enig med BBC Science in action, at vi er i ferd med å bli cyborgs på et vis. Kanskje mer om det senere). Krake søker make: via teknologi kan vi slippe alle de hjernedøde samtalene om været, sporten (VM er pinsler for meg), hvor glatt det er på veien.

      Psykiatrien dog, vil gang på gang forsøke å fortelle meg at dette ikke er gyldig menneskelig omgang. Menneskelig omgang foregår i et rom med mennesker du kan ta på. For noe pølsevev.

      Jeg er pasient i det offentlige systemet, og jeg har ingen idé om hva annet som finnes. Hittil har det ikke fungert så bra for meg, jeg har fått svært dårlige og ufullstendige svar på mine nogenlunde opplyste spørsmål. Kanskje er det på tide å finne ut hva som finnes i det private..? Men bare tanken på å starte den prosessen er utmattende.

      Takker for pene ord om designet på bloggen, men det er kun en gratis wordpress template. Kanskje vil jeg kjøpe oppgraderingen for css senere og sette mitt personlige preg.

      Forresten, FYI: din blogger/gravatar-id har ufullstendig link til dine sider, det er en stavefeil som gir 404. Mangler en L i blogspot.

  3. Gode tanker der. De fleste vil nok være enig i at det meste av det som sies mellom mennesker, ihvertfall i grupper, er unødvendige for å kommunisere innhold. Men de fleste søker jo ikke andre for å dele informasjon, men for å være med andre. Om man ikke har samme behovet, så blir man ofte sett på som rar fordi man tilhører et mindretall. Men det verste og det avgjørende med en psykisk lidelse er at det oppleves som Lidelse (og joda, anorextikere og psykopater har det vondt de også, om enn på en noe annen møte (mer tomhet feks)). + at det gir funksjonsnedsettelse. Dersom man ikke har det vondt med seg selv og fungerer i sitt miljø, er det liten grunn til å diagnostisere og behandle. Og dersom man trenger behandling eller hjelp bør man få det på en måte som er tilpasset sine behov. Vi mennesker har jo nettopp både muligheten til å tilpasse oss til miljøet og tilpasse miljøet til oss. Internett kan være en arena til å finne og utvikle arenaer som gjør deg mer tilpasset, selv om det selvfølgelig kan medføre at du blir oppfattet som enda mer sær av de som ikke forstår eller er enig med deg i de normative miljøene. Internett kan også være en første start for behandling, såsom ved Inworld (se artikler: inworld solutions) eller SecondLife. Selv har jeg hatt en del med asperger syndrom, skambelagte seksuelle problemer eller lammende angst i behandling via internett som aldri hadde kunne fått den fremgangen i RealLife. Her har vi mye å lære av de med asperger («aspies»), se for eksempel diskusjonen på What would aspie world look like.
    Og takk for påpekning av feil :)

    • cuculus canorus permalink

      Hei igjen, Svein –
      Jeg har en god del poster jeg skulle ønske din respons på, men litt av gangen? Dumt å overvelde folk som faktisk gidder å lese det jeg skriver og til alt overmål respondere.

      Jeg betviler at jeg hører til asbergersspekteret, selv om det har vært nevnt etpar ganger, men det er liten tvil om at jeg er en raring. Personlig henger jeg ikke i «grafiske» virtuelle virkeligheter som SecondLife etc; min nettarena er mer forum, artikler, chat, blogger; både om mental koko-faktor, tech og andre interesser. Krake søker make, og om jeg er en raring er det ganske fornuftig og menneskelig å forsøke å finne folk som er rare på samme måte.

      Man/jeg prøver å oppsøke miljøer der folk med tilsvarende interesser, litt av samme ulla kan tenkes å finnes. Dette både IRL og virtuelt. Nettet er et verktøy og det er absurd å tro at all fysisk menneskelig omgang vil fordufte. Det er som noen spådde når telefonen ble allemannseie: vi ville alle sitte hjemme og kun kommunisere gjennom et rør. Absurd. Nettet er et nytt verktøy, vi vet ennå ikke helt hvordan vi skal bruke det: om ti år vil forståelsen være mer moden.

      Forrige dagen møtte jeg, som Gjøken, min første nettvenn til en kopp kaffe. Jeg har flere nett-identiteter; ingen av dem er løgnaktige, men bare forskjellige aspekter. Så via denne bloggen har jeg blitt kjent med noen mennesker, og møtte altså en av dem IRL. Vi kommer til å gjenta kaffedrikkingen.

      Takker for linker, jeg skal studere dem om litt.

      Om jeg kan være så freidig å gjøre deg oppmerksom på disse postene? Noen av dem er svært korte ;-)

      Meg.
      IQ er en fin bil
      Det aller vondeste
      Gjesp…kjedsomhet

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: