Skip to content

Fornuft og følelser

27/03/2013

4

Gjentatte ganger er jeg blitt fortalt at jeg er altfor fornuftig. Mitt ønske om å finne maskineriet bak verden, å forstå hvordan ting virker, hvordan mennesker henger sammen, hvorfor de gjør det de gjør, også hvordan hendelser, erfaringer, lærdom og følelser innvirker. Dette er tydeligvis ikke bra.

Vi er styrt av følelser sier de. Styrt. Jeg vet det finnes mange undersøkelser som viser at folk tror de tar avgjørelser basert på ren og skjær fornuft (feks ved kjøp av bil), men det viser seg at det ikke stemmer. At vi, om ikke annet, bruker følelser mer enn logikk enn vi tror.

fornuftDet virker som de vil jeg skal leve i min egen lille boble av følelser samtidig som jeg skal bagatellisere eller ignorere om folk rundt meg ikke er høflige, forståelsesfulle, hensynsfulle: om de skulle komme til å si noe sårende. Eller om jeg sårer andre. De andre klarer seg selv, sier de.

Om vi ser logikk og fornuft som den diametrale motsetningen til følelser foresvever det meg som ufruktbart og kontraproduktivt. En forenkling av himalayiske proposjoner.

Intuisjon, edle leser. Hva er intuisjon egentlig? Slik jeg ser det, er det en kombinasjon av erfaringer, følelser, kunnskap. Det lar seg ikke gjøre å dissekere intuisjon. Du kan ikke ta tak i det å si at i denne situasjonen brukte du 16% fornuft, 34% følelser, 50% kunnskap. Illustrasjonen over billedliggjør hvordan jeg tror det fungerer. For meg, i allefall.

Magefølelse. Det murrende lille dyret som tapper stille i hodet og hvisker; kanskje ikke? Sikker på det? Dette lille dyret får iallefall meg til å se på situasjonen på nytt; finne ut om det er for mye følelsesstyrt eller for mye fornuft. Et forsøk på å balansere vektskålene litt bedre.

Ofte har intuisjonen min rett. Jeg får det bekreftet ved observasjon. Deretter går denne erfaringen inn i de lille lageret bakerst i hodet, og kommer fram neste gang en lignende situasjon oppstår.

Det er fornuftig.

Advertisements
8 kommentarer
  1. Jeg likte svært godt illustrasjonen din, og den passer kanskje best til mennesker som har mye gruvekanari i seg?

    Det virker som de vil jeg skal leve i min egen lille boble av følelser samtidig som jeg skal bagatellisere eller ignorere om folk rundt meg ikke er …

    Nettopp. Which is impossible!

    Å stille umulige krav er et dysfunksjonelt familiemønster som gjentas i psykoterapien.

  2. cuculus canorus permalink

    Hei Ingrid Johanne –
    Definitivt gruvekanari her.

    Den store ironien i hele balladen er at jeg skal føle og føle og føle; jeg skal kjenne etter hvert sekund på dagen «hva følte du da? Hva følte du når siste bussen hadde gått, det regnet og du ikke hadde paraply?» «Hva følte du når vennen din sa han ikke hadde «tid» til å møte deg for en kaffe?» Hva faen tror du jeg følte?

    Så jeg skal føle en masse ovenfor de rundt meg; men jeg skal ikke la det gå inn på meg. Øh.

    1. en skuffende situasjon, venn vil ikke ta en kaffe med meg
    2. føle, føle, kjenne, føle. Føler avvisning?
    3. ikke la det gå inn på deg, det er ikke DEG det dreier seg om.
    4. finn enkleste, LOGISKE løsning på hvorfor vennen ikke hadde «tid» som IKKE har noe med meg å gjøre:
    1. han var litt snufsete (men brukte ikke det som forklaring)
    2. han vil ikke drikke kaffe med meg
    5. ignorér alternativ 2 (=IKKE følelsesbasert)
    6. føl deg ikke avvist. Foreslå kaffe neste uke.
    7. gjenta prosess i det uendelige.

    En noe forenklet modell, skal tygge litt mer på en bedre en. Men ca. slik.

    • Modellen er helt syk! Følepress + styrt rasjonalisering = gasslysing.

      «Some of Sigmund Freud’s conduct has been characterized as gaslighting. Regarding case of Sergei Pankejeff (nicknamed «Wolf Man» due to a dream of wolves that he and Freud discussed extensively), Dorpat[2] wrote, «Freud brought relentless pressure on the Wolfman to accept and to confirm Freud’s reconstructions and formulations.»

      Lenke til Cummings om å føle:

      http://freudfri.blogspot.no/2011/07/poets-advice-to-students.html

      • cuculus canorus permalink

        Japp, den er helt syk. Og arme den som makter å se strukturen i det, ergo meg. Da fremstår den som totalt avsindig. Om man ikke har styrke til å se at noe er avsindig, vil man gjøre seg selv sykere ved å anta at feilene ved en selv er enda større en først antatt. Fordi metoden ikke virker.

    • Jeg skrev dette for mange år siden. Make sense?

      RECOGNIZE FORCED REPETITION: WHEN WE HAVE SUPPRESSED KNOWLEDGE OF THE DAMAGE DONE TO US AS CHILDREN, WE CAN REPEAT TOXIC SCENARIOS WITHOUT REALIZING IT.

      One scenario is the Parent Double Bind:

      1) I don’t see you at all, I define reality for you, I take control and render you helpless in contact with me by making it impossible for you to take responsibility for your own actions, and I never take responsibility for my own actions in contact with you.
      2) I’m convinced that what I’m doing is what’s right for you, and that I love you.
      3) I tell you that I love you and need you to respond in kind, be grateful, and do the things I think will make me feel better.

      As I see it, psychoanalysis is based on a slight twist to the Parent Double Bind:

      1) I don’t see you at all, I define reality for you, I take control and render you helpless by making it impossible for you to take responsibility for your own actions and give responsibility to those who have harmed you, and I never take responsibility for my own actions in contact with you. Therapy is based on «understanding» the subjective truths (realities which are not based on facts) that I learned in analysis.
      2) I’m convinced that what I’m doing is what’s right for you, and that I am trust-worthy.
      3) I tell you that I am trust-worthy, and insist that you trust me, be grateful for my help, and do what I say, so that can I play the role of wise, powerful, loving parent and we both ignore the fact that you are paying for my so-called help, which certainly isn’t helping you get rid of your problems. In fact, one of the realities is that you can never get rid of your problems, but you can, with my help, learn to live with them.

      • cuculus canorus permalink

        Ja. Dessverre, din double blind er gjenkennelig… jeg kjenner jeg trenger tygge litt mer på det der. Men det foresvever meg å være varianter over maktforhold.

  3. Huff, har du valgt denne terapiformen selv? Høres ut som standard kognitiv terapi, tidens løsen. Som jeg for min del mener det er gått inflasjon i.

    • cuculus canorus permalink

      Hei Gamle ugle –
      Nei jeg har ikke valgt selv, og ja, det er nok standard kognitiv terapi som nok ikke er særlig effektiv for meg. Det er det hotte om dagen, og det ser ut til å være liten refleksjon over strukturen eller tilkortkommenheter i metoden…

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: