Skip to content

Catch-22, mentale ouroboros

08/03/2013

39
imagesEn undersøkelse gjort av førsteamanuensis Inger Beate Larsen og førstelektor Anders Johan W. Andersen ved Universitetet i Agder viser at pasientenes opplevelse av psykiatrien ikke har endret seg nevneverdig på 100 år. Jeg har nevt denne undersøkelsen før, men artikkelen i forskning.no, Ingen hører på de psykisk syke, er verd å nevne igjen.

Så hvor vil jeg hen?

Jeg har nå «hengt» endel på nettet, gjennom denne bloggen samt twitter og fått en viss insikt i hvordan (med)pasienter opplever sin bekymringsverdige ferd i psykiatriens ganger. Det som slår meg er hjelpeløshet, en kamp mot systemet, en kamp – om ikke å bli forstått dypest sett, så i allefall bli hørt.

Så kommer sjakk matt: psykiatriens ansatte har sett mye rart. De har metoder, de har erfaring. Jeg er fristet til å si tror de. Enkelte menneskers kamp om å bli forstått og hørt blir ansett enten som sutring eller at de vet ikke sitt eget beste, det vet vi. Det kan selvsagt i noen tilfeller være riktig, men dermed ignorerer man pasientens fortvilelse. Og alt for mye av denne kampen går mot systemet og metodene, ikke der hvor kreftene burde brukes: innover, i å identifisere kjernen til vanskene, eller utover; en ny innsikt i verden og ens plass i den.

Det blir meta-nivå oppe på meta-nivå, og til slutt blir det et fiskegarn som er omtrent umulig å komme seg ut av.

Catch-22 er en velkjent bok hvor handlingen er satt til andre verdenskrig, og hvor paragraf 22 sier:

… at bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og overhengende farer var et produkt av en fornuftig tankeprosess. Orr var sinnssyk og kunne bli fritatt. Alt han hadde å gjøre var å be om det, men så snart han gjorde det, var han ikke lenger sinnssyk og måtte fortsette å fly. Orr måtte være sinnssyk for å fortsette å fly og frisk hvis han ikke gjorde det, men hvis han var frisk, måtte han fly. Hvis han fløy, var han sinnssyk og behøvde ikke å gjøre det, men hvis han ikke ville, var han frisk og måtte.

Så biter det seg selv i halen som en ringlagt orm, en ouroboros. Jo mer et menneske forsøker å være et individ, holde fast ved noe av seg selv; sin egen identitet, i et – til tider – åndssvakt system, jo mer bekrefter det at pasienten ikke forstår sitt eget beste.

Å underkaste seg systemet og metodene (som, skal nevnes, endrer seg, og vi kan anta at om ti år ser vi tilbake på dagens metoder og rister på hodet) gir enda en catch-22:

Målet er at pasienten skal ut i den virkelige verden så fort som mulig. Samtidig forventes at pasienten skal underkaste seg systemet (jeg har fått endeløs tyn for ikke å blindt godta at fingermaling er godt for meg). Total underkastelse resulterer i to ting: hjelpeløshet og en følelse av at ens identitet opphører, drukner i metoder. Dermed er man ikke særlig skikket til å skrives ut. Med andre ord: metodene og systemet produserer hindringer, akkurat som for Orr i Catch-22.

Det klassiske eksempelet på dette er Juklerød, og for de som ikke husker det, henviser jeg til et kort innlegg, Justismord, Juklerød og psykiatrisk sjakk matt. Det fantes ingen utvei for Juklerød, systemet låste ham i den stilige, ukjente diagnosen “Paranoia 297,0. Religiøs kverulant type”. Jo mer han protesterte, jo mer bekreftet det diagnosen. Han fikk rett og oppreisning til slutt: etter sin død. Nå står det en byste av ham på Gaustad sykehus. En ironi jeg knapt har ord for.

Stopp et lite øyeblikk, alle fagfolk, og send Orr og Juklerød en tanke.

Advertisements
5 kommentarer
  1. KUNNE IKKE VÆRT MER ENIG! Har du sett min etterlysning av borgerrettighetene mine?

    Hvor er borgerrettighetene mine?

    Jeg skal kommentere mye på bloggen din når jeg får hodet over vannet. Må bare først bli ferdig med en klage til NAV før fristen går ut. Vi skrives!

  2. PS: Har du sett «Red Dwarf»? En av episodene heter «Our Rob or Ross» :)

    • cuculus canorus permalink

      Hei Ingrid Johanne – Hyggelig å se deg igjen! Gleder meg til dine innspill, lykke til med NAVmas. Nei, har ikke sett episoden du refererer til. Så endel Red Dwarf for mange år siden, men ringer ingen bjeller der.

  3. Mille permalink

    Og hvordan skal man komme videre og begynne å høre på pasientene når de som har mest makt, først og fremst psykiaterne, alltid kan skylde på pasientene og deres diagnoser/sykdommer? Jeg ser det er en psykiater i svarene til linken din som skriver nettopp dette.

    Jeg kjenner til spesielt én person som jeg vil si er helt hjernevasket av psykiatrien og har underkastet seg alle deres metoder. Som har mistet evnen til å reflektere og tenke kritisk fullstendig. Jeg mener ikke at alle må være kritiske til alt hele tiden og det kan jo være ting som også fungerer bra av hjelpen man får, i alle fall for noen. Men å adoptere psykiatriens merkelige og til dels virkelighetsfjerne verdensbilde fullstendig, er bare trist.

  4. Får nesten behov for å lese Amalie Skrams bøker fra asylet på nytt igjen. Siden det er 8.mars kom jeg til å tenke på henne.

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: