Skip to content

Gjesp… kjedsomhet

18/02/2013

5
Jeg kjeder meg mye sammen med andre mennesker. Kjedsomhet er en negativ følelse, pr definisjon. Man bidrar ikke med noe, man får ikke noe. Kjedsomhet anses gjerne som en bagatellmessig eller mild, triviell irritasjon, men en tilbøyelighet til kjedsomhet drasser med seg en masse ubehageligheter i psykologiske, fysiske, utdanningsmessige og sosiale problemer.

I psykologien har kjedsomhet vært beskrives som:

…a response to a moderate challenge for which the subject has more than enough skill.

Kjedsomhet kategoriseres i tre utgaver:

  • når forhindret fra å gjøre noe interessant
  • når tvunget til å delta i noe uinteressant
  • når ute av stand til, uten synlig grunn, å delta i noe

Det koker ned oppmerksomhetssvikt (failure of attention) i en eller annen form. Kjedsomhet er ofte forbundet med depresjon; høna eller egget: kom kjedsomheten først eller som resultat av? Tja, si det.

Kjedsomhet oppstår når man synes omgivelsene er trøtte, repetetive, kjedelige og mangler interessant stimuli. Interessant nok inneholder kjedsomhet en viss angst; vi vil gå til ytterligheter for å forhindre eller unngå kjedsomhet. Man kjeder seg når man ikke forstår hva som foregår, man kjeder seg når man altfor godt forstår hva som foregår. Låst fast i en eller annen kjedelig situasjon er dagdrømming eneste utvei. Jeg går en tur i mitt eget hode, og soner ut. Alternativt – og hold på hatten – skifter jeg kanal og tar inn andre lyd- eller bildefrekvenser i omgivelsene. Jeg vet dette høres rimelig koko ut, men det fungerer slik: noen mennesker og jeg prater. Samtalen begynner å kjede meg, men jeg har ingen interesse av å ta kontroll over samtalen eller tråkke på det andre synes er interessant. Det at jeg synes noe er kjedelig betyr ikke at jeg ikke kan se det har verdi for andre. Så jeg soner ut, skifter til å høre på fuglekvitter, trafikk, forbipasserende, skravel fra en kafé, kanskje intonasjonen i stemmene. Visuelt skifter jeg «kanal» og fanger opp farger, valører, sjatteringer komposisjoner, detaljer, linjer rundt meg. Jeg kan gjøre både lyd- og bildeskift og samtidig ha et halvt øre i samtalen i tilfellet det dukker opp noe interessant. Jeg soner sjeldent helt ut.

Men du verden så kjedelig. En slik situasjon ligger i et ikke-land for meg. Det er ikke en interessant interaksjon, det er ikke frihet til å gjøre det jeg vil, eller dagdrømme helt fritt. Jeg kan når som helst bli drasset inn i en døll samtale; jeg kan ikke rømme helt, hverken i hodet eller fysisk. Jeg er et dyr i bur.

Så tilbake til kanskje den beste setningen jeg har funnet angående kjedsomhet:

…a response to a moderate challenge for which the subject has more than enough skill.

Med fare for å si noe som oppfattes som at jeg bruser med fjærene: jeg har svært mange ferdigheter, dermed kjeder jeg meg ganske ofte. Om alle ferdigheter ønsket av folk var det en gjennomsnitts 10åring kan klare. Ville alle kjedet seg sønder og sammen.

Jeg? Jeg er bare annsleis. Det kjeder meg også.

Advertisements
5 kommentarer
  1. Børge Sund permalink

    Har hørt at for små barn er det luksus å kjede seg. Kanskje er det et slags fravær av bekymringer da:)

    • Det er ingen luksus for et barn å kjede seg. Av og til kan det være kjedelig, men i lengden går det over til å bli frustrerende, og i store mengder kan det drive barnet til vanvidd. Barn medisineres for kjedsomhet i den norske skolen. Det sies at et normalt menneske har en viss «båndbredde» i prosesseringskapasitet. Ca 70% av dette går med til å prosessere en normal samtale. Noen barn har fra 10 års alder samme «båndbredde» som en gjennomsnittlig voksen. Når de blir voksne ligger de kanskje på +30-50% av dette.

      Cuculus Canorus er en slik person. Jeg er også det. Det finnes tester som kan måle slikt. Selv har jeg blitt testet blant annet på Forsvarets flygeskole. Vi bruker kanskje 50% på en normal samtale. Kanskje 70% på en akademisk forelesning med tilstrekkelig grad av kompleksitet. Vi behøver stimuli for å ikke kjede oss. Vi gjør flere ting på en gang. Mihaly Csikszentmihalys teori om Flow tilsier at om du ikke opplever å få utfordringer utover hva du opplever som moderat, og samtidig har svært god kompetanse på, vil du oppleve kjedsomhet. Som eksempel når du blir bedt om å øve på noe du kan svært godt; en hel side med enkle addisjonsstykker.

      Omkring 12% av norske skolebarn mestret i en undersøkelse fra 1970 pensum to klasser opp så godt at de ble blant de 50% beste i den to år eldre klassen. Må tro om de kjedet seg? Må tro om dette var sunn kjedsomhet? Som sagt, Barne- og ungdomspsykiatrien medisinerer et stort antall barn for kjedsomhet. Etter et par år med stirring ut av vinduet etter å ha gjort unna en ukes mattepensum på en time, etter å ha overhørt innlæring av bokstaver og staving av ord når barnet leste flytende som 4-åring, skjer det noe med hodet. Voksne kan bytte jobb om de kjeder seg, men barn må bli i skolen. År etter år. Som ville dyr i fangenskap.

    • Det er ikke luksus å kjede seg for små barn! – Har du observert en baby som har mistet interessen for leken som ligger rett foran ham? «Kniiirk» kommer raskt: jeg vil ha mer å ordne med, tusen takk. – Har du observert en ettåring? All sin energi legger den vesle kroppen i å utforske, snu og vende på, komme seg opp og gå, og ikke minst: kommunisere med sine omgivelser.

      Ta en tur innom en barnehage i din nærhet… Ikke mye kjedsomhet der i gården. Snarere utforskertrang og jubel!

      Og de barna som kalles evnerike?
      Jo, de er akkurat som andre unger, OG annerledes enn andre unger.
      – Kanskje fant treåringen plutselig ut at det gikk an å lese; hurra!
      – Eller fireåringen funderer på addisjon og subtraksjon av flersifrede tall sånn helt av seg selv.
      Med stor iver fortsetter de sine oppdagelser, ofte til omgivelsenes utmattelse. Jeg har noen ganger kalt dem «Hvorforbarn». De tilsynelatende endeløse rekkene av spørsmål er uhyre interessante, men samtidig ganske krevende for både foreldre og andre i deres nærhet.

      Så kan du videre tenke tanken: treåringen som knakk lesekoden blir med ett seks år. Gleder seg stort til å begynne på skolen, få lære mer. Fireåringen med tallgleden blir også skolestarter en dag, h*n har fundert på multiplikasjon en stund også. Gleder seg til å lære mer.

      Hva møtes disse barna med i skolen?
      – Vi tar det langsomt: EN HEL uke med bokstaven K. – Barna sitter i ring, lytter til læreren: «Nå skal dere lytte godt. Hvilken lyd kommer først i dette ordet: kkkkkk-aaaaaa-tttt?» – Språkleker.
      – Barna skal bli «fonemisk bevisste», noe som er svært viktig for å knekke lesekoden etter hvert. MEN, sier lærer: vi stresser ikke, det er nemlig svært viktig å få med alle. Vi tar oss god tid slik at ikke noen faller av allerede her.
      Så det er en uke med K, og en uke med L, og en uke med M….. – Uti februar/mars har faktisk klassen kommet seg gjennom hele alfabetet. Og det leses «ri», «si» og «si-ri», det leses korte, enkle stavelser. Langsomt.

      Men i matematikk, da?
      Jo, den lille pode som glad og fornøyd sjonglerer addisjon av flersifrede tall i hodet må nå pent forholde seg til BARE tallene mellom 0 og 10. H*n skal lære om «tiervenner»… De fargelegger, tegner streker, prikker. Igjen: det er svært viktig å få med alle. Derfor går vi langsomt frem. (På andre trinn går de så ytterst langsomt videre med tallene opp til 20.)

      Tro meg: Det er ikke kjedsomhet vi snakker om for disse ungene. Det er MENINGSLØSHET.
      En meningsløshet som etter hvert kan bli så stor at den går over i apati. Noen blir utagerende når det indre frustrasjonsnivået blir for høyt. – Jeg har også møtt en del med stempel «klassens klovn» som er særdeles smarte. For, når der ikke skjer læring innenfor de fire klasseromsvegger, kan ungdommen gjerne bedrive klovnerier.

      Ikke smart? Nei, men ytterst forståelig om du går bak apati, klovnerier eller utagerende atferd og finner årsaken. Det er barn vi snaker om. Barn som må ses som aktører i eget liv. – Mange av disse barna kjenner at de er annerledes, men de forstår ikke hvorfor. I stedet for en aksept av hvem de er blir annerledesheten til «det er noe galt med meg» eller «jeg er fra en annen planet». Dette er barn som trenger å utvikle seg faglig, strekke seg, føle mestring. Og de trenger voksnes støtte og forståelse, både faglig og sosialt, om de ikke skal havne i psykiatrien som voksne.

  2. Børge Sund: Har du LEST bloggen til gjøken?

    Det er mulig du har hørt at det er luksus for små barn å kjede seg. Man hører jo så mye rart. Man hører feks at de flinke elevene alltids klarer seg. Det at man hører det, betyr ikke nødvendigvis at det er sant.

    Og fravær av bekymringer? Har du LEST bloggen? Tror du det er pga fravær av bekymringer hun er innlagt på psykiatrisk sykehus? Eller kanskje ikke…

    Inntil 13 år i skolen uten en eneste faglig utfordring. Det er hva vi byr de smarteste barna våre. Dvs, innen de har gått 13 år har noen av dem falt av, fordi de kjedet seg sånn da de var yngre… Det er bare en som aldri har opplevd hvordan det kan være som nonchalant kan si at kjedsomhet er luksus.

  3. cuculus canorus permalink

    @Børge Sund
    I min familie hadde vi et sitat:

    intelligente mennesker kjeder seg aldri

    Jeg kan til dags dato, 40 år senere, føye meg til dette: det stemmer, for enkeltindividet. I prinsippet.

    Problemet er bare at vi holdes i tømmene av samfunnets (dels tøvete) ritualer og (lave) forventinger: om jeg fikk mentalt fly når det passet, ville jeg aldri kjede meg. Men jeg hales inn igjen etter seletøyet igjen og igjen og igjen, til den ene mer hjernedøde formelbaserte inteaksjonen etter den andre. Slik har det vært hele livet. Jeg bremses og bremses og bremses. Jeg er som en hest som har blitt halt og dratt i, år etter år. De blir harde i munnen, permanent stresset og til slutt mister helt evne til å tenke hvor den skal.

    Men jeg var en av disse rare barna Jan Terje Bakler, Krumelure og Musmat beskriver. Og nå er jeg en rar voksen. Som så befinner seg innlagt på psykiatrisk sykehus. Kjedsomheten i i seg selv var ikke grunnen til det, det var produktet av en evig, livslang prosess. Den dypere årsaken er den samme: en dyp dissonans mellom verden og meg. Jeg er rett og slett anneledes skrudd sammen. Praktisk talt ALLE mennesker kjeder meg. Høyst sannsynlig du også.

    ….men en tilbøyelighet til kjedsomhet drasser med seg en masse ubehageligheter i psykologiske, fysiske, utdanningsmessige og sosiale problemer.

    Hvordan du får «fravær av bekymring» til å passe inn med dette er uklart for meg. Jeg kan vanskelig se for meg at du faktisk har lest bloggposten; og at du har lest noe særlig annet av det jeg skriver. Så antagelig er det fåfengt å tro at du leser dette også. Så vidt jeg forstår leser du sosiologi, jeg kan bare håpe du er grundigere i studiene.

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: