Skip to content

Farlige ord

09/02/2013

14

I psykiatrien er det noe jeg kaller «triggerord». Det er de ordene som utløser psyko-logens/iaterens frenetiske skribling på blokken. De kan omtrent sitte å titte ut av vinduet helt til disse ordene dukker opp. Jeg har lært at noen av disse ordene er i min interesse å unngå. De har konotasjoner og er fulle av definisjoner. Konteksten jeg bruker dem i faller nesten alltid bort. Jeg antar at psykologistudiet har et kapittel for hvert av disse ordene, forelesninger i bøtter pr ord, og i psykiatrien kan de ha en annen «hemmelig» betydning. Enn det har for meg?

Her er noen få av dem:
Kontroll. Denne er krise. Om jeg sier «vel, jeg har jo ikke så mye kontroll over hva andre bilister gjør» hopper behandleren i stolen og uten unntak sier de: «Ja, dét er interessant! Kan du si noe mer om kontroll?» Unnskyld meg. WTF? Vil du høre om bilkjøring? Neppe. Kontekst, pooof! vekk. Jeg har svært liten interesse av kontroll.

Foreldre. Jeg sier feks. «mine foreldre var ganske opptatt» Vel. Man vil gjerne finne dissonans der, helst traumer. Det jeg mener kan være at mine foreldre ikke akkurat dreit penger og måtte jobbe mye for å få det til å gå rundt. Det er i seg selv hverken traumefremkallende eller uvanlig. Velkommen til 70-tallet. Psykologer liker da å fiske etter en dyp følelse av å bli forlatt. Jaha.

Sint. Denne er fin. Og fullstendig kulturbestemt «Jeg blir sint over urettferdighet». Skrible, skrible. «Hvordan føles det å bli sint?» Eh? Hva tror du selv? Er det urimelig å bli sint over urettferdighet? Og om jeg skal «kjenne på» sinnet, og ikke det som utløste det; sammenhengen… vel. Tja.

Middelmådighet. De suser dermed umiddelbart til «aha! perfeksjonist!» Det er også temmelig subjektivt og kulturbestemt. Det at jeg ikke kan forstå hva som er galt med å forsøke å gjøre ting som er bittelitt over gjennomsnittet… betyr det at jeg er sykelig perfeksjonist, og dermed fullstendig urealistisk? Napoleonkompleks?

Logisk. Jeg er visstnok sykelig logisk. Ferdig snakka. Fuck you too.

Jeg sier ikke at disse ordene ikke kan ha alvorligere betydninger. Selvsagt ikke. Men i denne terapeutiske iver etter å finne «kjernen» ilegges jeg egenskaper og følelser ut fra kapitlene i bøkene deres. Ord og begreper jeg definerer anneledes. Kanskje har jeg tilbragt for mye tid utenlands og har løseligere kulturbestemte definisjoner.

Resultatet er at jeg snakker om disse tingene, misforstå meg rett. Om dype sjelelige saker. Jeg kan godt snakke om sinne, aggresjon, opphav, arv, miljø, medelsvensson, logikkens begrensning, følelser. Men jeg unngår triggerordene. Jeg tviler på at det egentlig er til mitt eget beste, å liste meg rundt i retorikk og semantikk. Men fallgruvene i signal-støy ratio er for høy i bruk av disse ordene. Farlig is.

Jeg har vært gjennom ovnefor beskrevne situasjoner utallige ganger de siste månedene. Og for meg forsterker det bare en følelse av å ikke bli hørt. Ikke bli sett. Du hører ikke hva jeg sier.

Alt er ikke overførbart til sjelens dyp, alt er ikke en metafor. Og logikken min får du aldri.

Advertisements
20 kommentarer
  1. Gjett om jeg kjenner meg igjen!

    Og tenker på «en liten mann som hopper opp og ned i hodet»:

    http://ingridvaa.blogspot.no/2012/06/en-liten-mann-som-hopper-opp-og-ned-i.html

    Ja, det er triggeord. Og de er blitt slik i en kontekst der man tolker i stedet for å lytte og lære og spørre.

    Det du sier blir ikke hørt, det som blir hørt, er det terapeuten har lært og forsterket gjennom årelang «klinisk erfaring» i å tolke i stedet for å høre.

    Som jeg skrev i et annet kommentarfelt: belærende/hemmende. Det som er utenfor tankeboksen fins ikke.

    • cuculus canorus permalink

      ..korrekt, men jeg begynner å tenke at den boksen er konstruert av psyko-loger/iatere er fiktiv og faktisk ikke har rot i «virkeligheten». Uansett hvordan man vrir og vender på det.

      Leste for en stund siden at lærervikarer får bedre resultater hos elevene enn de med lærerskolen. Det overrasker meg ikke, men er vel verd å vurdere. Sjansen er at det samme gjelder psykiatrien.

      • Avgjort! Boksen er full av tolkninger, ikke av observasjoner! Jeg syns fjernt å ha lest om forskning der lekfolk fikk bedre resultater i terapi enn fagfolk. Fordi de lyttet uten å tolke.

        Og det er noe jeg syns Kahneman legger for liten vekt på i Thinking, Fast and Slow: Intuitive reaksjoner basert på konkret kunnskap vs det samme basert på subjektiv objektivitet.

        En brannmann, som etterhvert får en stor erfarings- og kunnskapsbase i jobben, kan utvikle en intuisjon for fase som virker nesten overnaturlig.

        Mange psykoterapeuters av kunnskaper og erfaringer bygger på subjektive, trosbaserte sannheter og erfaringer. Og det er heller ingen bredde i kunnskapene – i stedet er det mange små tankebokser, og i en del av tankeboksene er det knøttsmå sjekkbokser.

        Og et spørsmål jeg har lært meg å stille når slike eksperter uttaler seg, er: «Har du kontakt med din egen sårbarhet»?

        • cuculus canorus permalink

          Der er vi helt på samme side, ingridjohanne! (kanskje egentlig ikke så overraskende).

          Jeg tenker at det du sier om brannmannen er for meg definisjonen på håndtverk i sitt videste begrep: en håndtverker utvikler en sjette sans for materialene, situasjonene som er umulig å forklare (når håndtverkeren kombinerer dette navnløse med det andre navnløse: fornemmelse, følelse, resulterer det i kunst.). Og som noen har sagt:

          The only of worth in art is that which cannot be described.

          Da er vi tilbake til den psykiateren jeg kjenner som sier at psykiatri ikke er vitenskap men et håndtverk. QED.

          Og jo lenger inn i psykiatrien jeg kommer jo tydeligere ser det ut til å ligne mer på tro, filosofi, verdenssyn enn noesomhelst basert i fornuft eller vitenskap. Ikke at tro nødvendigvis er uten verdi. Men vitenskap er det ikke.

          Jeg kommer tilbake til bokser i neste post…

          • Gleder meg. Jeg ser store likheter mellom psykiatrien og Den katolske kirken som jeg har vokst opp i: Man overkjører individer med Sannheten.

  2. Mille permalink

    Det tok en tid, men så en dag skjønte jeg plutselig hvilke triggerord jeg ikke burde bruke og som utløste ivrige skriblerier på blokka. Det er jo dumt at det skal være sånn, men likevel nødvendig når ting som anses som normalt andre steder plutselig blir misforstått, overtolket eller tolket i verste mening. Jeg husker en gang jeg sa at jeg lett fanger opp andres følelser. Det utløste intens skribling i blokka, og jeg antar det var fordi det ble tolket som at jeg lett tar på meg andres lidelse. Nei, det var ikke det jeg sa! Og hvorfor skal ting som sees på som fornuftig og normalt alle andre steder bli sett på som sykelig når man snakker med noen som er ansatt i psykiatrien? Hvis man er fortvilet fordi man ikke får til ting like bra som før (og er vant til å gjøre noe over gjennomsnittet bra), får man høre at man ikke må ha så høye krav til seg selv.

    Jeg sa nei til gruppeterapi. Grunnen var bl.a. at jeg ikke hadde behov for å speile meg i andre i samme situasjon som meg selv. Jeg hadde derimot et desperat behov for å speile meg i mennesker der ute i den virkelige verden. Ikke i en gruppe der alle er innsauset i egne problemer. Jeg ville ha tilbakemeldinger og føle samhold fra mennesker som ser på meg som et helt vanlig menneske og kjenner alle mine sider som ikke synes i en terapisituasjon. Det var selvfølgelig helt opp til meg, sa terapeuten, men jeg tror likevel at hun mente jeg var mest redd for å bli stigmatisert. Argh! Går det an å si nei til gruppeterapi uten at det blir sett på som et symptom på noe man sliter med??

    • cuculus canorus permalink

      Hah! Lett gjennkjennelig, Mille
      Det blir et symptom eller bevis på at man er syk, kranglete eller motsetter seg tilfriskning når man ikke føler seg så veeeeeldig beslektet med medpasienter. Jeg kan ikke fordra såkaldt gruppeterapi. Det er helt lættis. Men andre må gjerne like det: jeg skal ikke tråkke på det..

      Noe de hamret løs på i begynnelsen var at «ja her har vil ALLE slagt type mennesker innom». Det argumentet har stilnet ovenfor meg. Og jeg har ikke møtt direktører, kvantefysikere, profesjonelle musikere, SINTEF-ansatte, butikksjefer. Eventuelt at alle er så langt inne i sin egen smerte at den de er ikke kommer fram. Som jo er rimelig, i og med at døgnpasienter i psykiatrien endelig har et sted hvor de ikke trenger spille teater.

      Men så ender man med å spille teater for de ansatte isteden… host.

      • Mille permalink

        «Vi er alle i samme båt…bla bla bla». Nei, vi er først og fremst tilfeldigvis på samme sted til samme tid, men det er ikke dermed sagt at vi har så inmari mye til felles eller så mye å snakke om.

        • cuculus canorus permalink

          Spot on!
          Som å sitte på en buss.
          (overklassen kjører audi).

  3. Bonivard permalink

    «Jeg husker en gang jeg sa at jeg lett fanger opp andres følelser.»

    Aha! Schizofrene influensforestillinger om at andres tanker kryper inn i hodet på pasienten! *skrible*

    • cuculus canorus permalink

      Bonivard – hahahaha! nettopp. Alternativt:

      «pasienten inbiller seg! Det er helt klart vrangforestillinger og-eller hallusinasjoner!»

      skribleskrible

    • Mille permalink

      Det hadde nok blitt galt uansett. Hvis jeg sa jeg ikke fanget opp andres følelser, så hadde det også vært gæærnt. Best å holde kjeft kanskje? Bortsett fra at da noterer man at pasienten er dårlig i kontakten. Autistisk kanskje?

      • cuculus canorus permalink

        Kjenner problemet, ja. Det har blitt luftet for meg alt sammen, autisme inkludert. Doomed if you do, doomed if you don´t.

        • Mille permalink

          Det blir galt uansett. Velkommen i kanskje-autistisk-gruppen! Pussig nok gikk autismen min over. Woops!

          For noen år siden møtte jeg igjen en psyk. sykepleier som hadde sluttet i jobben sin. Hun var virkelig fantastisk, men jeg skjønner hun ikke orket mer. Hun fortalte meg at hun var så lei av at fokuset bare var at alt var galt med pasientene. Alt. Null interesse for styrker og evner.

          • Mille permalink

            Rettelse: Etter fem år var det bare én ting de var sikre på, og det var at det var noe autistisk med meg. Det var altså mer en kanskjemuligenssannsynligvis autist.

    • Vender tilbake med en kort historie om triggeord. Jeg forsøkte å oppklare misforståelser overfor primærlegen en gang og sa: «Dette er viktig for meg, for jeg trenger å vite hvor jeg har deg.»

      Legen sa; «AHA! Der ser du!» og nektet å snakke mer om det jeg lurte på. Og begynte å snakke om at det var blitt så vanskelig å få kontakt med meg i det siste. (Vi hadde tidligere kommunisert svært god og hadde god kontakt)

      Jeg slo over i posttraumatisk stresslammelse og greide ikke å si mer, og kjørte en lang omvei hjemover mens jeg tenkte: «Tror han at jeg er gal? Men da hadde han vel sagt det?»

      Etter tre år falt bitene på plass da også jeg fikk vite at jeg var kontrollerende og borderline, noe «hvor jeg har deg» bekreftet. Hadde jeg fått oppklart misforståelser om jeg i stedet hadde sagt «jeg trenger å vite hvor jeg står i forhold til deg»?

      • cuculus canorus permalink

        Hei Ingrid Johanne –
        Åherre… ja, det skal så ufattelig lite til… små, små nyanser i ordvalg. Og i kampens hete vil du nok alltid tape, om du dulter borti triggerord. Jeg har også opplevd å bli taus som en østers når slikt skjer. Det foresvever meg at jeg da gjør mer skade ved å snakke mer, når motparten allerede gallopperer i full fart i feil retning.

        Og ingen av de delene er særlig nyttig eller fruktbart for noen.

  4. Bonivard permalink

    Interessant. Kan du si litt mer om hvorfor du føler at det er et problem for et åpenhjertig og tillitspreget terapiforhold der en usikker og vanskeligstilt pasient skal kunne utlevere sine personlige, skambelagte, og/eller traumatiske opplevelser på en bunn ærlig måte for at man i fellesskap skal kunne finne frem til årsakene til og løsninger på de problemer som plager og marer pasienten; dersom pasienten opplever at hen må veie enhver formulering og ordvalg på gullvekt før den sies hvis hen skal unngå at uttalelser feiltolkes, nedtegnes og tillegges vesentlig betydning, og at ethvert forsøk på å rette opp misforståelser eller forklare hva hen egentlig mente bare gjør vondt verre fordi det tolkes som ‘tildekkende bortforklaringer’?

    (Punktum er oppskrytt.)

    • cuculus canorus permalink

      Hei Bonivard – hahaha, mektig imponerede at du klarte det der uten punktum! Jeg er også usikker på om det er meg du spør, alle de andre trivelige menneskene her, eller oss alle?

      Jeg må innrømme at jeg ikke helt får grep på det du spør om; det synes som du besvarer spørsmålet selv?

      – hvorfor man føler det vanskelig at behandler tolker i vilden sky og har monopol på ordenes reelle betydning (til tider tilsynelatende hemmelige betydning)? Og at dette ikke alltid oppklares ved at behandler kunne spørre: «er det dette du mener?» «Betyr disse ordene det jeg tror?»

      – redselen for at man feiltolkes, at dette dokumenteres, blir en sannhet på papiret og begynner å leve sitt eget liv utenfor og uavhengig av meg, men som kan ha en enorm betyding for videre liv og behandling. Av og til uten at dette blir gjort tydelig. Jeg har opplevd at forsøk på å oppklare har avstedkommet mistanke om at jeg forsøker å tildekke, ro meg unna; eller at de stoler mer på det første jeg sa. En idé om at spontant=sannhet. Og hvordan de tolket det. Det føles farlig. Man føler seg mer og mer til havs på et tynnere og tynnere isflak, og klarer ikke nøste opp i hvor, når, hva og hvem som laget vase på tråden. Man begynner å tvile på alt ved seg selv.

      Som artikkelen du linket til, On being sane in insane places; så kan nesten alt blåses ut av proposjoner og tolkes som usunt. Det å holde fast ved iallefall noen få deler av seg selv. Å kunne si: jeg vet ikke mye, men jeg vet at akkurat DETTE ved meg er ikke sykt, sykdomsfremkallende, sykelig, patologisk, unormalt. Andre ting, ja, sikkert, men ikke dette. Det er knallhardt. Og tolkninger av triggerord er skummelt.

Trackbacks & Pingbacks

  1. Analysere, tenke, reflektere, gruble, stusse, føle, anta, tro | Gjøkeredet

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: