Skip to content

«Føler du at det er noe i veien med din forstand?»

06/02/2013

38

Screen shot 2013-01-29 at 21.13.57Mye fine skjemaer man skal fylle ut når man havner på kokohus. Mye glupe spørsmål. Som i sosiologi kan man lure på hva de tenker med når de utarbeider disse skjemaene.

Hadde jeg fyllt ut et slikt i året ville det kanskje hatt en mening uansett hvor tåpelige spørsmålene er. Da ville det være et sammenligningsgrunnlag.

Endel av skjemaene dreier seg om her og nå. Forutsetningen er feks. «hvordan du har hatt det de siste tre dager»… sammenlignet med hva da? For fire dager siden?? Når påstanden man skal ta til etteretning er «jeg har følt meg mer suicidal» … svært mye, mye, måtelig, litt, ikke i det hele tatt. De siste tre dager. Men SAMMENLIGNET med HVA? For fire dager siden? De siste to år? La oss si jeg er like (lite) suicidal nå som de siste seks måneder? Eller jeg har vært svært suicidal de siste åtte måneder, men bittelitt mindre den siste uka fordi jeg har omgangssyke, har fått nye rare piller og var på fylla på torsdag?

Man kan jo argumentere med at så lenge skjemaene er konsistente over mange år vil man få et slags datagrunnlag hvor man muligens kan ekstrahere en slags erfaring. Kanskje. Men tolkningene av spørsmålene er like ullne.

Det hele er ganske suspekt.

Jeg leste en gang en bok i sosiologi hvor forfatterene baserte en hel teori (ingen empiri her!) på et intervju med EN mann.

Ideen om double negative, kontrolldata, empiri, grunnleggende kvantitativ og kvalitativ, falsifisering og sunn fornuft gjelder ikke.

Jeg spør da min behandler hvordan jeg skal tolke dette; hun har bare mumling til svar. Jeg sier jeg ikke forstår helt. Mer mumling. Vel, vil du kanskje si, de skal ikke påvirke pasientens svar. Så da vaser både jeg og behandlere rundt i tåka. Sannsynligvis i hver vår skog. Jeg tenker det må være noe ekstra galt med meg som ikke forstår det tusenvis (millioner?) av andre mennesker gladelig har fyllt ut i årevis.

Jeg har løyet masse på dette spørreskjemaet.

Vel, jeg vet faktisk ikke, enn så lenge spørsmålene er temmelig uklare.

skjema

Føler du at det er noe i veien med din forstand?

Selvfølgelig er det noe i veien med min forstand! Ellers hadde jeg ikke vært innlagt på kokohus! Ja, det er soleklart noe i veien med min forstand, for jeg fatter ikke en dritt av skjemaene deres.

Reklamer
26 kommentarer
  1. Mille permalink

    Sånne skjemaer har alltid fått meg til å ønske at man også kunne beskrive en begrunnelse for hvorfor man svarer sånn og sånn. Det kan jo faktisk hende at det er en ganske fornuftig grunn til at man tenker og føler noe spesielt. Om spm 77: Jeg klager ofte over at det hender meg bare vonde ting og uhell. Hva hvis man har hatt jævlig mye uflaks og en rekke uheldige omstendigheter i livet over lengre tid. Er det da «feil» å klage over det? Er det «riktigere» å tenke at det skjer veldig mye vondt, men jeg holder det for meg selv? Eller er man bare selvmedlidende og selvopptatt hvis man svarer ja på dette spørsmålet? Hæ? Og på denne måten kan man ta for seg alle spørsmål og vri og vende på dem.

    • cuculus canorus permalink

      Her er en fin en:
      «Føler ubehag når andre mennesker iakttar eller snakker om deg»
      … i motsetning til alle andre mennesker som trives godt med å bli iakttatt og snakket om?
      «Har tanker eller ideer andre ikke har, eller som andre ikke forstår seg på»
      …eh… tja?
      «Hvor ofte har du forvirrede ideer om ting?»
      … forvirrede som i koko, eller forvirrede som i betydningen «jeg baler med kompleks problemløsning og derfor må jobbe meg gjennom endel tåke før jeg kan sortere fornuftig»?
      «Når noe har hendt har du da:
      1. Over/undervurdert, 3. Midt i mellom 5. Sett ting i dets rette sammenheng og betydning av det

      … først, hvorfor er det nummerert 1, 3, 5? Og hva om jeg har undervurdert men er skråsikker på at jeg ser krystallklart? Og ingen korreksjon har fremkommet?
      «Jeg kaster bort tiden på å gjøre ting for perfekt»
      …Øh?! Er det bare sykelige perfeksjonister som vil svare nei her? Og som har ingen selvinnsikt? Eller er det å sikte seg inn på brilljans eller eminens bortkastet?!
      «Jeg har evnen til å vite at noe vil hende før det virkelig skjer «
      …fordi jeg er helt koko og mangler grepet om virkeligheten, eller fordi endel erfaring og evne til abstrahering gjør meg i stand til å nogenlunde korrekt forutse noen resultater av årsak-virkning?

      Ja, det er jo episke spørsmål. Det absurde er at det ofte er to definisjoner i samme spørsmål, av typen «Jeg opplever ofte eller føler at …» Jaha? Om jeg opplever det ligger det en viss objektivitet i det, at man får det bekreftet. Om jeg føler det kan det tenkes at det er helt subjektivt:
      «Jeg har problemer med å betale regningene mine fordi jeg ikke blir særlig lenge i en og samme jobb». Hæ? Det kan godt være to forskjellige ting. Det er to negative på en gang, men ikke nødvendigvis det ene som et direkte resultat av det andre.

      Det kan ikke bare være meg som synes dette er langt ute.

      • cuculus canorus permalink

        Mille –

        Om spm 77: Jeg klager ofte over at det hender meg bare vonde ting og uhell. Hva hvis man har hatt jævlig mye uflaks og en rekke uheldige omstendigheter i livet over lengre tid. Er det da “feil” å klage over det? Er det “riktigere” å tenke at det skjer veldig mye vondt, men jeg holder det for meg selv? Eller er man bare selvmedlidende og selvopptatt hvis man svarer ja på dette spørsmålet? Hæ? Og på denne måten kan man ta for seg alle spørsmål og vri og vende på dem.

        ….eller, hva om du synes det skjer deg mye vondt og vanskelig men IKKE klager?!

  2. Fantastisk! Er det slike skjemaer som evidensene til evidensbasert terapi er basert på? Hva med å spørre, i stedet: Hva vil du snakke om i dag? Og være til stede og ta imot det som blir sagt?

    • cuculus canorus permalink

      Hei ingridjohanne –
      Ja, det er flotte saker. Og det korte svaret på om dette er basisen for evidens, er ja. Nå skal det sies at samtaler ikke alltid er like fruktbart; og om teorien er at snakketerapi virker helende følger det logisk nok at det også kan gjøre vondt verre. Koko.

      • Er også skeptisk til snakketerapi. Mange er blitt manipulert inn i tankelabyrinter (i beste mening, selvsagt) i stedet for å få kontakt med sin egen historie.

        For å feilsitere Jung: «Vi kan bare hjelpe andre så langt som vi har hjulpet oss selv».

        Anbefaler denne boka:

        http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=1583918019

        Fins også som Kindleutgave på Amazon.

        Metoden er utviklet i samarbeid mellom psykiatriske sykepleiere og «persons in care», og å lese den var som å komme hjem.

        Den handler om å møte mennesker, også psykotiske mennesker som er tvangsinnlagt, der de er. Og det er skjemaer i boka, men de er vettuge.

        • cuculus canorus permalink

          Tenker det blir et innlegg, og forhåpentligvis en liten debatt, om positive og negative resultater av snakketerapi…. jeg skal ta en titt på boka du foreslår. Litt mer sunn fornuft inn i psykiatrien ville ikke vært feil.

  3. Ja, disse skjemaene er ikke ukjent, og lite forstod jeg av dem.

    En jeg kjenner fylte ut en haug med skjema for ikke så lenge siden. Etterpå var psykologen klar: Du trenger hjelp for, det og det, og det, og dette er behandlingen vi skal gå for her, helt klart.
    Ved behandlingens slutt skulle vedkommende fylle ut de samme skjemaer en gang til. Da sier psykologen: merkelig, du svarer fortsatt det samme her. Nei, du feiler ikke det jeg sa. I grunn feiler du ikke noe.

    Da lurer jeg, når skal en psykolog våge å si: jeg forstår at du fortsatt sliter, og at denne behandlingen ikke hjalp deg.
    Litt tankespinn fra meg.

    • cuculus canorus permalink

      Hei Bibbi –
      Eksempelet ditt er klassisk. Det i seg selv er deprimerende…. jeg var gjennom måneder med «behandling» og konklusjonen de trakk var at «ikke alle har nytte av tilbudet». Det er sikkert riktig, men en annen vinkel er at de kom til kort når det gjaldt meg.

      Jeg skulle ønske de bare kunne sagt det, så ville det være lettere for meg å komme videre. Jaja. Er ikke bare pasientene som er litt koko.

  4. Tåkedotten permalink

    Oppdaget akkurat bloggen din. For et fint innlegg. Føler du virkelig setter ord på noe usagt. Er veldig uvant med blogger og internett, så beklager hvis jeg ikke følger normene. Misliker skjemaene dems intenst. Har blitt kritisk til måten psykiatrien og mye av psykologien måler menneskelig lidelse på- og tenker man rundt svarene tolker de det kanskje som «grubling», et negativt ladet ord innenfor psykologi slik jeg har forstått det.

    • cuculus canorus permalink

      Hei tåkedotten og velkommen til bloggverdenen. Frykt ikke, er ikke mye galt du kan gjøre :-) jeg ønsker alle meninger og inspill, også de som mener noe annet, velkommen. Skjemaene er temmelig fjerne, og du har rett «grubling» er et fy-ord. Bytt det ut med «Refleksjon», som er positivt ladet. Hvor grensen går mellom dem, og hva den reelle forskjellen er, er helt ute i tåkeheimen…. Men ja, grubling er en av de ordene jeg kaller trigger-ord, hvor psykologene kaster seg over dem («kontroll» er et annet.). Så jeg omgår dem… hvor «terapeutisk» det er å henge seg opp i retorikk eller sematikk er derimot et åpent spørsmål….

      Takk for at du setter pris på bloggen min, alltid hyggelig å høre.

  5. Spørsmål: «76. Jeg har løyet masse på dette spørreskjemaet» – det virker som psykiatrerne for en gangs skyld har kommer deg litt i forkjøpet.
    Noen ganger har jeg litt forståelse for disse psykriatrerne. Det kan være vanskelig å behandle et menneske som ikke vet hva som feiler han selv, og hvorfor han er deprimert. Problemene med disse skjemaene, som du påpeker, er kanskje at de ikke er brukt på en fornuftig måte.
    Ellers er jeg en fast leser av bloggen din. Synes det er interressant mange av de feilene du påpeker ved psykriatien. Synd at ikke fagpersonellet er mer åpent til å ta selvkritikk. De har jo et alvorlig ansvar siden de jobber med menneskers mentale helse.

    • cuculus canorus permalink

      Hei sapiuntdeviare –
      Hyggelig å høre at du slenger innom, og jeg vil gjerne høre motforestillinger på det jeg skriver. Det er naturligvis vanskelig å sitte på innsiden av sitt eget hode og forsøke å forstå seg selv og sin situasjon. Det kan selvsagt hende at de faktisk vet bedre enn sjuklingen. Men av og til føles det som man ikke bare kjemper mot vindmøllene i sitt indre, men også eksterne vindmøller. Som ikke nødvendigvis letter veien til selvinnsikt.

      Det skal også sies at jeg har fyllt ut de samme skjemaene om igjen og om igjen, i noen tilfeller med to dagers mellomrom. Skjer ganske mye snålt på kokohus, og alt er ikke i hodet til pasientene :-)

      • Det er leit å høre. Slike institusjoner burde jo være der for å hjelpe folk, ikke å gi de flere problemer..
        Kanskje du burde skrive en bok en gang om det du opplever..? du er jo ganske flink til å skrive. «De gales hus» har forøvrig vært en av mine bedre leseropplevelser.. den minnet meg litt om det du tidligere har beskrevet om pasient versus behandler – forholdet

        • cuculus canorus permalink

          Hei sapiuntdeviare –
          Det er knallhardt, og det er vanskelig å se land. Bok, ja.. hm. Ironien er at nå er jeg knapt i stand til å krote ned det dere ser her på bloggen, og blir jeg noengang frisk inbiller jeg meg at jeg vil opp og frem; ikke styre med disse sakene. Men hvem vet? Kanskje skjønnlitteratur. Har vurdert å starte en novelle her, hvor folk kan fortsette. Men det krever nok at en større gruppe følger bloggen min.

          Jeg har ikke lest De gales hus, men jeg har sett filmen. Den er god, den; jeg kjenner meg igjen i deler av det.

  6. Venter i spenning: får du seriøse innspill fra fagfolk i #psykiatri?

    I mellomtiden legger jeg inn et sitat. Oppsettet er mitt, for at det skal bli lettere å lese:

    Til tross for at et menneske, hver dag, lystrer ordrene til en inkompetent overordnet …
    Og hver dag alvorlig gjennomfører ritualer som det i smug mener er latterlige …
    Og uten å nøle svarer på spørreskjemaer som strider imot egne synspunkter …
    Og er innstilt på å benekte sitt private jeg i kontakt med det offentlige …
    Og ikke har problemer med å vise falsk sympati eller kjærlighet der det egentlig bare føler likegyldighet eller aversjon …

    Til tross for alt dette, er det ikke sikkert at det helt har mistet kontakt med en grunnleggende menneskelig følelse … følelsen av ydmyking.

    -Vaclav Havel

  7. cuculus canorus permalink

    Det foregår mye rart i psykiatrien, og jeg skulle inderlig ønske fagfolkene kunne erkjenne at verktøyene og metodene er primitive, men at per idag det beste vi har. Det betyr ikke at det er godt nok, det betyr ikke at det ikke kan og skal bli bedre. Det ville på lang vei gitt meg mer tillit. Skråsikkerheten de ofte fremviser finner jeg svært suspekt.

  8. Er forsåvidt enig i deg i en del av utsagnene dine om at spørreskjema inneholder en del uklare spørsmål. Spørsmål som du som pasient ikke behøver å svare på. Selv nektet jeg å besvare ICD-spørsmålsrundene da jeg startet i terapi. Har heller aldri etter det blitt konfrontert med et,skjema, selv om jeg har vært innlagt et par ganger. Jeg fikk diagnose stilt etter observasjon og «vanlig» samtaleterapi. Jeg følger vel ikke regelen, men heller unntaket vil jeg tro. Først etter at «riktig» diagnose ble stilt etter 1,5 år i psykiatrien, fikk jeg «riktig» medisinsk hjelp og ble mye bedre.

    Mulig diagnosen kunne vært stilt tidligere om jeg hadde besvart spørsmålene fra starten av, og derfor sluppet unna all feilmedisineringen. Spørsmålskjemaene fungerer mer som et kart, hvor pasienten er terrenget. Og først nå i ettertid ser jeg verdien av disse spørsmålskjemaene. Om jeg nå kunne valgt på nytt hadde jeg uten tvil besvart spørsmålene, og forhåpentligvis fått bedre og raskere hjelp og unngått en masse lidelse. Dette gjelder kanskje ikke flertallet, men dog ville jeg anbefalt alle «nye» pasienter til å besvare de, uten tvil.

    Jeg tror spørsmålene og svarene gir behandler en pekepinn på hva han/hun står ovenfor. Samtidig er det tidsbesparende. Man får dekket mange psykdommer og symptomer, uten at pasienten selv skal komme på det akkurat der og da. Har man en lite snakkesalig pasient ville det ta lang tid før man kommer til roten av problemene. I tillegg går behandlere kurs og får veiledning i hvordan svar skal tolkes og oppfølgingsspørsmål bli stilt.

    Dermed er jeg både enig og uenig i utsagnene dine. Enkelte spørsmål man blir stilt er uklare, men mange av de er rettledende og uvurderlige, mener jeg.

    Jeg forstår at du misliker skråsikkerheten behandlere uttrykker, men man må huske at behandlere er nødt til å stille en diagnose, om man vil eller ei. Slik er lovverket. I starten er det mer en arbeidsdiagnose, til mer informasjon blir hentet inn. Da er det ikke rart at mange opplever å ha flere ulike diagnoser i løpet av behandlingenstiden.

    • Diagnoser er en dårlig unnskyldning, da de kan settes ut fra konsensus for pasienter som ønsker brukermedvirkning.

      • cuculus canorus permalink

        @ekham og @sigrun
        Av merkelige årsaker har ingen satt en diagnose på meg, etter syv måneder i diverse institusjoner og bunkevis med skjemaer. «Utredning» kalte de det, og gjorde ingenting. JEG vet hva problemet er, og det er ganske merkelig at det sykelig-drevet-av-diagnosesetting-systemet tydeligvis ikke gjelder meg. Snålt. Men så er vel Gjøken et kasus utenfor boksen..

  9. Bonivard permalink

    «Vi vil gjerne at du fyller ut dette skjemaet til neste time i overmorgen.»

    *skumleser* «Jeg syns ikke det har så mye for seg å bare sitte og krysse av her – noen av spørsmålene er jeg veldig usikker på hva dere egentlig mener, andre er det umulig å svare fornuftig på uten å gi en lengre forklaring. Men vi kan gjerne sette oss ned sammen og snakke om hvert enkelt spørsmål.»

    «Ja…nei…men…kan du ikke bare fylle ut så godt du kan, da?»

    «Jeg ser ikke vitsen med å krysse av på måfå ut fra gjetting på hva spørsmålet betyr eller hvordan dere vil tolke svaret. Kan vi ikke bare gå gjennom skjemaet muntlig i overmorgen?»

    «Nei…ja…nei…ja…nei.»

    *skuldertrekk*

    «Man har forsøkt å få pasienten til å fylle ut FUBAR-5-skjema, men han har vært uvillig til dette.»

    • cuculus canorus permalink

      Hah! Ja denne pasient Bonivard er helt klart en vriompeis….

      Jeg skulle ønske jeg hadde sagt det du sa konfrontert med idiotskjemaene. Som en eller annen nevnte et annet sted her, det er en følelse av at jeg venter på at noen skal rope «keiseren har ingen klær på!» eller «aprilsnarr!» når det gjelder en del av disse tingene.

      Det kan ikke bare være noen få pasienter som synes dette er åndssvakt.

      Om vi nå bare kunne få en kronikk fra psykiatrien, slik Heidi Folllet skrev om NAV i Dumskapens system

Trackbacks & Pingbacks

  1. IQ | Gjøkeredet
  2. Hypokonder | Gjøkeredet

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: