Skip to content
Tags

Depresjonens anatomi

01/02/2013

Everything is followed by a shadow.

Etter en slags inspirasjon av et blogginnlegg på Legeforeningens blogg, Et tastetrykk unna medlidenheten, forfattet av Jacob Arvola og et oppfølgende innlegg, Må psykisk-helsebloggerene skjerpe seg? på Eva Jacobsens blogg har jeg tygget litt.

Kort sagt, Herr Arvola, som er journalist, tekstforfatter og NRKmedarbeider sier han er dritt lei deprimerte bloggere, at de (vi) velter oss i egen misére og gjør oss selv sykere ved å skape egne nett-nettverk av sytere.

Eva Jacobsen, nettpsykolog, kontrer med at mange har nytte av å formulere ting de ikke tør eller klarer formulere ovenfor behandlere. Og at å finne ut at man ikke er alene med å bale med disse tingene er en hjelp for mange.

Jeg tygget litt på dette, og er ikke i harnisk. Det tenker jeg at Hr. Arvola ikke fortjener (det skal sies at jeg topper alle skalaer for depresjon, så jeg har ikke krefter til å hisse meg opp heller, uansett hva jeg måtte komme over av dumskap og ondskap).

Jeg skal holde meg unna temaene om unge selvskadere med spiseforstyrrelser, eller psykosepasienter. Disse tingene har jeg liten erfaring med (annet enn å ha vært innelåst med noen av dem…), og i motsetning til Hr. Arvola forsøker jeg å unngå å skyte fra hoften, på mennesker og deres lidelser jeg ikke er i stand til å sette meg inn i. Jeg har aldri brukket et ben; jeg skal ikke påberope meg kunnskap om hvordan det er, eller strø om meg med gode forslag («klør under gipsen? Det er bare i hodet ditt! Bestem deg for at det ikke skal klø! Ha litt selvkontroll, da mann!»)

Nåvel. Hr. Arvola er selvsagt i sin fulle rett til å mene hva som helst, jeg bryr meg ikke så mye.

Men én ting hang jeg meg litt opp i. Selvmedlidenhet.

Det er neppe bare meg som føler det på denne måten; men jeg har ingen selvmedlidenhet. Tvert imot. Noe av problemet med en dyp depresjon er at man drukner i skyldfølelse; man påtar seg skylden for all verdens urettferdighet, misforståelser; man anser ikke seg selv som verd noen verdens ting. Dermed er man ikke verd sin egen selvmedlidenhet. Man ønsker på en måte å ikke være. Puste langsomt. Sitte stille. Gå i ett med tapeten. Bli usynlig. Og i den forstand, er ofte tanken at det dype mørket jeg – og andre – sitter i, er selvforskyldt, og mer enn fortjent.

Man spar i hele sitt liv, og i flomlyset som kaster de lange, skarpe skyggene i depresjonen, ser man hele sitt liv, sin historie og alle bittesmå detaljer om igjen, med gigantiske skygger: den lille samtalen jeg hadde med en god venn for 15 år siden, fremstår nå som en gigantisk blunder, jeg sa alle de gale tingene; det er ikke det minste rart om vennen min etter det anser meg som verdens største idiot. Og det fortjener jeg. Alt som da skjedde mellom meg og denne vennen i de påfølgende 15 år vil jeg tolke som bevis på at han/hun bestemte seg den gangen for at jeg er en tosk. Selv om vennskapet på overflaten ikke ser ut til å ha endret seg noe særlig.

Slik graver man bokstavelig sin egen grav. Man orker ikke nuet, man orker ikke fortiden, og fremtiden kan umulig bli noe bedre på bakgrunn av dette.

Man kan si mye om depresjon. Men svært mye, om ikke alt, i depresjonens mørke består av selvpisking, man er en en ubønnhørlig, nådeløs flagellant. Hver dag går jeg kanossagang i mitt eget indre, svært ufrivillig. Hver dag, hvert minutt er jeg å finne i The Twelft Plane of Torment.

Og det er fortjent.

Selvmedlidenhet finnes ikke.

Reklamer
7 kommentarer
  1. Du får sagt det, Gjøken. Dette er jeg sikker på at veldig mange vil kjenne seg igjen i. Det gjelder deprimerte så vel som selvskadere og mennesker med angst. Så får vi kanskje heller snu søkelyset andre veien. Hvorfor er det mange som føler trang til å anklage de som pisker seg selv for at de ikke kan se lysere på livet?

  2. cuculus canorus permalink

    Hehe – Gjøken er koko, men ikke dum :-D Ja, du har rett; denne pseudo-debatten om sutrete bloggere er litt poengløs, og ikke egentlig en debatt som sådan. Jeg skal tygge på den du kom med der, hvorfor folk må moralisere over selvpiskerene. Det finnes jo masse blomsterenger og hundevalper i verden, må vite!

  3. Interessant formulert. Noe av det samme tenkte også jeg da jeg så det store fokuset på nettopp selvmedlidenhet i innlegget til @tidsskriftet. Det er klart noen med depresjon har store mengder selvmedlidenhet, men i en alvorlig depresjon er vanligvis selvmedlidenheten helt borte. Det kan være et problem i seg selv fordi det er vanskelig å beskytte seg ordentlig, fordi man føler man fortjener å ha det vondt.

    Noen ganger er sosiale medier et hinder for å bli frisk. Det er viktig å tenke på hva man utsetter seg for. Når det blåser kaldt ute åpner man ikke alle vinduene så det blir gjennomtrekk, og når man har liten kapasitet til å beskytte seg åpner man ikke opp for alle slags påvirkninger fra verdensveven.

    Folk som prøver å bli friske fra anoreksi gjør ofte klokt i å holde seg unna proana-blogger, fordi de viser frem nye kreative metoder å være syk på. Hvis du vil bli frisk fra depresjon gjør du lurt i å satse på en konstruktiv blogg om å bli frisk, heller enn en blogg med gode argumenter for selvmord. Nå har jeg faktisk sjelden sett noen gjøre det.

    Men her er jeg enig med deg. Å kritisere dypt deprimerte mennesker for selvmedlidenhet er både å sparke nedover, og å sparke i feil retning. Det burde mannen fra tidsskriftet også forstå.

  4. cuculus canorus permalink

    Hei Oda – takk for kommetar og at du tar deg tid. Ja, jeg er enig i at det selvsagt er sider, blogger, forum, aviser, tv-programmer, bøker og alt mulig annet man ikke bør utsette seg for i en sårbar situasjon.

    Jeg har selvsagt sett noen av de mest selvdestruktive bloggene, men jeg har ingen planer om å dømme de som skriver dem eller det virtuelle nettverket de måtte ha bygget opp. Jeg lar bare være å lese dem.

    Men nå har det seg slik at jeg har årelang netterfaring, fra de aller tidligste tide av nettet, og det gir meg kanskje en egen form for nettvett. Ja, jeg hang engang på IRCkanaler, det er så urgammelt at få vet hva der er. Så muligens har jeg en brukbar beskyttelse mot sludder på internett. Som er så innebygget i meg at det faktisk holder vann også dypt nede i depresjonens sluk.

    Jeg er personlig så langt nede i depresjonen at jeg ikke gidder hisse meg opp eller irritere meg nevneverdig: andre mennesker er ikke så interessante når man kun klarer å karre seg ut av sengen fordi man trenger koffein og nikotin.

    Hr. Arvola kan sparke hit og dit for alt jeg bryr meg, egentlig. På en måte tenker jeg at man burde ganske enkelt tie slikt tøv ihjel; vi har på en måte rettferdiggjort artikkelen ved å bli sure. Det kan forveksles med en faktisk debatt; noe det strengt tatt ikke er.

    Personlig prøver jeg i denne bloggen å bable litt om ting jeg synes er viktig, og jeg prøver å være konstruktiv (og av og til litt morsom). Det er beinhardt nok i seg selv.

  5. Det er klart det er irriterende med alle disse syke menneskene som sliter på velviljen og utnytter skattesystemet, huff. Kan vi ikke bare være lykkelige, liksom?

    Vel, disse som irriterer seg over at sykdom finnes (og følelser knyttet til dem blir uttrykt) bør kanskje heller foreta en reise i seg selv for å finne ut hvorfor det er så plagsomt at andre har det vondt. Jeg så at J.Arvola sammenlignet med rosabloggere og synes han bommer. En del rosabloggere gir råd og tips om hvilke legemidler som kan gi ønskede effekter, f.eks brunfarge. Jeg tviler sterkt på at alle lykkebloggerne virkelig er gjennomlykkelige. Ofte er det imagebygging med kommersielle motiver. Noen ganger sliter vedkommende med en vanskelig livssituasjon og depresjon, men holder det skjult for leserne.

    Jeg har fulgt mange diskusjoner om bloggere og hva som er greit og feil å blogge om. Mange ganger ser jeg at det trekkes konklusjoner som overdriver og generaliserer. Det disse kritikerne ikke får med seg er at noen har temablogger og naturlig nok holder seg til temaet! Det er en misforståelse at en blogg skal vise hele livet til personen. Det er ikke slik blogg fungerer.

    • cuculus canorus permalink

      Javisst, Melivetpaaslep!
      Alle disse vemmelige menneskene som befenger helsevesenet med sin sutring: «jeg vi ha et ukeblad! Jeg vil ha en nyre! jeg vil møtes med respekt!»

      Jeg reagerte også på at han tok en slags sammenligning med rosabloggere – det slo meg som temmelig søkt, og ganske tynn internettsosiologi. De unge grep bloggverktøy bejærlig, for å fortelle verden hvor vellykkede og rosa er. Og de unge deprimerte fulgte tett på. Det å sette «de unge» foran noe, tar noe av det eventuelle alvoret vekk: vi tar ikke fjortiser så alvorlig, de er nå uansett fulle av sludder, tåpelige hormoner, og de vokser det av seg.

      Det som er problemet med at «de unge» får en plattform hvor de kan nå hele verden er at fjortisenes «indre liv» blir slitsomt tydelig og enveiskjørt for oss «voksne». Det var lettere når de satt på barnerommet og skrev dårlige dikt.

      Jeg har mine egne tanker om internett og hvor vår verden og vi går i lys av det. Det å bagatellisere eller frata andre de viktige tingene i deres liv, er det sminke eller depresjon, er idioti. Eller i ytterste konsekvens en tanke facsistisk.

      Vi skal ta fjortiser alvorlig. De er ikke annenrangs borgere bare fordi de skriver om noe vi ikke liker eller synes er kjedelig. Vi trenger ikke lese alt de skriver, vi trenger ikke delta i disse utvekslinger på nettet. If you cannot say something nice, dont say anything at all.

      Hvem er Hr. Arvola som skal bedømme min smerte?

  6. cuculus canorus permalink

    …det ser litt ut som dette temaet, basert på Hr. Arvolas utsagn på en måte har tatt litt av. Kanskje bør vi tie slikt tøv ihjel, kanskje bør vi finne måter å bruke denslags til nytte. Rett og slett ta de «våpnene» han bruker og «turn the table»…?

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: