Skip to content

Respekt og moral: DPS-ers underlige verden

20/01/2013

37

Door to Darkness

De ansatte har til tider absurd og misforstått idé om respekt for pasienten. De er også urimelig tålmodige. De har nok lært på kurs at alt pasientene sier og gjør skal takles med mildhet og alvor. Men det blir av og til ganske styltet, klønete, urealistisk og hører ikke til hvordan man omgås voksne mennesker.
Pasient: jeg skal heretter leve av kaker og sjokolade
Psykepleier: nei, det kan du jo ikke gjøre, du må spise ordentlig mat, vet du. Du trenger ordentlig næring, og kaker er jo ikke sunt
… (i de mest irriterende eksempler går vedkommende videre med å synge Salatens Pris, Proteinenes Oppsang, Grovbrødets Vise…. og kaker, søtsaker og koffeinens avskjedselegi).
Seriøst. Seriøst! Tror de at vi ikke vet det? Tror de at vi ikke er voksne mennesker? Om noen utenfor, eller noen andre av de ansatte hadde sagt noe slikt ville det blitt mottatt på en annen måte. Enn moral og å bli ansett som uvitende barn.

De ansatte begår c-moment for å slippe pasienten først ut/inn døren, til det punktet hvor det blir pinlig eller komisk. En slik situasjon som resulterer i at de involverte surrer rundt i døråpningen. Jeg gjorde noen eksperimenter i de situasjonene hvor det ville være mer enn naturlig at de gikk først: pleieren er et godt stykke foran meg i gangen. Vi har ingen interaksjon oss imellom. Jeg sakker litt av farten, og avstanden mellom meg og den ansatte blir fire-fem-seks meter. Døren er en dobbelt-dør, som står permanent åpen. Ingenting skal dyttes eller dras i. I ni av ti tilfeller stopper den ansatte og venter på at jeg skal passere. Passere en dør som fint ville hatt plass til oss begge samtidig. Og ved å gjøre dette, blir det nesten umulig å ikke interagere, si takk eller hei. Det er til nød høflig, men mest absurd, og om jeg ikke sier takk eller hei, understreker jeg for meg selv hva slags utakknemmlig, uhøflig, vemmelig og sær person jeg er.

En annen temmelig snål utgave er at den ansatte går noen meter foran, døren skal dyttes, og isteden for å gå gjennom døren og så høvisk holde den åpen fra utsiden, gjør de ofte det fantastiske kunststykke å holde døren åpen med en arm strukket ut. Ofte er utgangsdørene tunge, ofte kommer jeg et stykke bak, og det hele blir en vingling og underlig episode hvor de to involverte begge holder på døren og ingen kommer noe sted.

Det jeg opplevde på bakgrunn av dette, var at når jeg var «ute i verden» fikk jeg en unaturlig og usmakelig fløtt-deg-her-kommer-jeg holdning. Meg først, meg, meg, meg. Flytt deg, gamle mann, her skal jeg fram! Jeg la merke til hva som var i ferd med å skje da jeg kom i noen situasjoner hvor jeg var direkte ufin. Så må jeg håndtere det også, korrigere lært oppførsel fra DPS.

Dette er bare et eksempel, det samme gjelder en hel masse andre episoder, som for eksempel å velge stol i et rom, videresende appelsinjuicen til en pasient og vente med å ta selv (det ville vært naturlig å forskyne seg på veien), og dermed fem sekunder senere spørre om juicekartongen tilbake der den kom fra.

Det som kanskje provoserte meg mest på DPS var når det var psykologistudenter tilstede. På morgenmøte tar man en runde blant personalet og pasientene om hva de forskjellige skal den dagen, og hvem av de ansatte som er kontakten til hvilken pasient. Noe som alltid avstedkom latter, var uttalelsen om at psykepleier NN var «kontakten» til psykologistudenten. Hahaha! Den var jammen god! For en gøyal vits! Like morsom hver gang!

Takk skal dere ha. Dere har nettopp laget kløften mellom personale og pasient større. For det er utenkelig at studenten kunne tenkes å være pasient, eller at pasientene kunne være student. Vi er en annen rase, vi er en annen art. Annenrangs borgere. Små barn.

Dette forsterker å bli behandlet anneledes, av og til til det komiske eller usunne, ikke er til pasientens beste. Så neste gang en pasient sier; jeg skal leve resten av livet på iskrem. Så legg igjen de åpenbare moral og fornuft. Vi er kanskje syke, men ikke dumme. Og vi er, tro det eller ei, voksne mennesker.

Reklamer
7 kommentarer
  1. Mille permalink

    En annen ting jeg la merke til: Noen sykepleiere var veldig nøye med å bruke navnet når de snakket med pasientene. Unaturlig mye. Men når de snakket til kollegaer eller pårørende, gjorde de ikke det.

    • cuculus canorus permalink

      HAHA! JA! …og en annen ting: å komme heeeelt bort til meg for å gi en beskjed («nå er det middag») eller lignende. Jeg sier ikke de skal rope høyt, slett ikke, men av og til blir det litt tåpelig. Vi skal for eksempel ut, og et vink hadde holdt, der jeg allerede står med jakken på. Det var masser av episoder hvor det hadde vært unødvendig – og upraktisk. Og nei, dette er ingen av delene på rope-avstand.

      • cuculus canorus permalink

        I dag opplevde jeg en fin en. Jeg er ikke veldig høy, men jeg er ikke en dverg heller: legen kom bort til meg – jeg står – for å gi en beskjed, og hun legger hendene på knærne og bøyer seg mot meg, nedover… og snakker til meg som et barn. Herlig.

  2. cuculus canorus permalink

    Åh, jeg har en god en jeg hadde glemt:
    Ansatte som lar pasienten vinne i vri åtter, TP, ludo… JA, jeg ser det. Ja, det er nedverdigende.

  3. Bonivard permalink

    «Vet du om dr. Nordberg er ledig snart?»

    «Nei, Carl ble litt forsinket med en annen pasient, men han skal komme til deg så snart han er ledig.»

    «OK. Bank på hos meg på meg når dr. Nordberg kommer, da.»

    «Ja da, jeg skal si fra til deg så snart Carl kommer.»

    Alle på like fot, lizzom…

Trackbacks & Pingbacks

  1. Institusjonalisert pasient? Institusjonalisert ansatt? | Gjøkeredet

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: