Skyggelandet
Her i skyggelandet mellom fornuft og galskap, her hvor gjøken galer hele tiden forsøker jeg å finne ut av meg. Har du noen som helst idé om hva det betyr eller hva det koster? Det koster mer enn alt. Det koster mer enn noe menneske har. Det kan ikke gå.
Jeg har fått noen pekepinner på hvem jeg er. Salige Jung definerte 16 personlighetstyper og en av dem er meg. Det er både deprimerende og en lettelse å se en milelang liste med egenskaper, væremåter og oppførsel definert, kategorisert, formulert. Jeg kan krysse av på alle punkter. For meg er dette nesten utrolig da jeg har liten tro på personlighetstester. Ironisk nok er det i seg selv en av trekkene Jung lister opp…
Jeg har, ifølge Jung, en sjelden personlighetstype. Surprise. Visstnok hører jeg til noe sånn som 1-4% av befolkningen eller så. Velkommen til min gjøkfylte verden.
Om jeg ikke føler for å brette ut hele greia; la meg ta med de viktigste punktene.
- global tenker, visjonære, systembyggere, originale hoder, analytisk
- introvert, trenger alene-tid, bruker mye tid inne i eget hode
- svært individualisert, liten respekt for autoriteter
- observant, rastløst, kontinuerlig assosierende tanker
- uvanlig kombinasjon av kreativitet, fantasi og pålitelighet
- liker forandring, utfordringer, problemer, liker kritikk, om etterfulgt av gode argumenter
- trenger å lære, må videre, lære mer
- sosiale regler, sosiale ritualer er poengløse og kjedelige, skjønner ikke vitsen
- misliker overstrømmende emosjonalitet
- rask i hodet
- elsker å se ting på nye måter, finne nye vinkler
- non-linear
- småprat er totalt bortkastet tid, hater selvsagtheter
- insiktsfull, stoler på egen intuisjon på tross av andres mening eller sosialt press
- elsker komplekse problemer
- pragmatisk, logisk
- ensom ulv
Nåja. Listen går og går. Dette er altså meg. Og dette høres jo tilforlatelig ut. Det pådrar seg selvsagt endel annet grums; alt er selvsagt ikke solskinn og hundevalper. De negative og destruktive sidene er omtrent som følger
- depresjon
- problemer med sosiale og personlige forhold
- holder følelser i sjakk
- kan oppfattes som kalde, reserverte, arrogante, eletistiske
- tenderer til ikke å like de aller fleste mennesker
- synes ikke de selv er rare, men andre synes det
- familiær med mørke sider
- ignorerer sosiale rammer og relger
- tåler ikke rigide strukturer
- blir utålmodig med andre, når de er langsommere
- fatter ikke vitsen med sosiale ritualer som er laget for å berolige/forsikre andre/skape trygghet i relasjoner
- tåler ikke irrasjonell oppførsel, ulogikk, følelsesmessig utbrudd over bagateller
- vil at mennesker skal henge på greip, logiske
Så her bor jeg. Skyggelandet er et vondt sted. For det passer ikke inn med psykiatriens krampeaktige, meningstomme positivisme. Det å ha tre hjerneceller, evne til å se store trekk lønner seg ikke for pasienter. Om det finnes en vei ut for meg, går den ikke ut på å krabbe inn i den boksen som kalles «normalt».
Bonivard
Gjøken
Mille
Anonym
Ikke lett å gjøre det du gjør – utfordre seg selv med å dykke ned i både positive og negative sider ved egen personlighet. Men det hører jo også til din personlighet at du nettopp utfordrer deg selv på den måten, og at du utfordrer dine egne fordommer om personlighetstester ved å prøve dem ut på deg selv. Mitt slagord er at «weird is wonderful». Verden ville være et kjedelig sted uten nytenkende hoder og mennesker som reagerer på uforutsette måter og derved utfordrer vedtatte sannheter.
Takk for kommentar, Eva.
Det er selvsagt beinhardt. Et stort problem dog, et at når jeg lufter en del av tingene ovenfor for fagfolk i psykiatrien har de tendenser til en av to ting: 1. enten sykeliggjøre endel av egenskapene/personlighetstrekkene. Jeg får ofte høre – overført – at konformitet er løsningen. Bli litt mer som andre; glede seg over det de gjør. eller 2. blir ikke trodd eller tatt på alvor. Antagelig på grunn av punkt 1.
Ikke bare kjemper jeg med meg selv men kjemper også med å bli hørt. Dét er kanskje det hardeste. Jeg er brutalt ærlig og det har ikke tjent meg særlig godt de siste månedene.