Skip to content

IQ er en fin bil

01/12/2012

3

Car wreckJeg unngår å bruke ord som i vårt samfunn er tabu. Det jeg har funnet ut i løpet av de siste månedene er ikke til glede; det er en tilstand, egenskaper og innsikt som ikke er videre akseptabelt. Kanskje kan jeg klare å forklare dette relativt kronologisk, og komme tilbake til tabuer mot slutten.

For omtrent fire år siden oppdaget jeg noe som forferdet meg en hel del. Noe i hodet mitt fungerer fundamentalt anneledes enn andres. Jeg har en liten motor i hodet, som står og surrer for seg selv i bakgrunnen. Den støyer ikke mye, og fungerer slik at den kontinuerlig kobler ting sammen. I korte trekk: jeg har en liten motor som håndterer kompleks informasjon, og finner sammenhenger mellom tilsynelatende urelaterte ting. Kontinuerlig. Mønster i kaos, relasjoner, små ting fra mange år tilbake dukker opp og kobles til nye sammenhenger. Slik har det alltid vært, og jeg har gått ut ifra at alle andre har den samme lille “uavhengige” maskinen. Det viste seg for etpar år siden å ikke stemme. Jeg ble svært forferdet, og spurte endel rundt meg. Ingen hadde den blekeste idé om hva jeg snakket om.

Dette skremte meg, for plutselig ble noen ting klarere. Jeg kan gjøre store byks i tankegangen, som for andre kan virke usammenhengende. Saken er at den lille motoren allerede har kjørt igjennom fem alternativer, sortert ut to, analysert mot foregående erfaringer, valgt ett alternativ, satt opp noen scenarier. Dermed kan det virke som jeg går fra A til F uten sammenheng. Dermed må jeg bruke masse tid på å forklare hvordan jeg sorterte ut B, C, D, E, hvordan jeg ser for meg at F kan funger etc. etc. Dette er svært kjedelig. Å forklare i det uendelige det som for meg er innlysende.

Dette betyr mer enn det høres ut til. Det blir slitsomt å omgås mennesker, fordi om jeg setter meg i baksetet og lar dem kjøre, bruker de evigheter på å komme fram til B, C og D. På dette punktet blir jeg utålmodig, skisser raskt opp E og F, og argumenterer for F. Om jeg ikke tar denne veien, er alternativet for meg å holde kjeft, og observere folk som – for meg – fomler rundt i evigheter og baler med selvsagtheter. En sjelden gang møter man mennesker som har det litt på samme måte: jeg har ca. 3-4 venner som kan følge og utveksle med samme tankemønster. Det er en lise å være sammen med disse menneskene, jeg har aldri tenkt så mye over hvorfor det er slik.

Fordi jeg aldri har sett på dette som spesielt har jeg problemer med å forholde meg til andre. Jeg blir utålmodig, synes det går sakte, og forstår ikke hvorfor mennesker ikke kan sette opp farten. Jeg har alltid trodd de har samme “motor” og kan ikke for mitt bare liv forstå hvorfor de ikke finner omtrent alt interessant. Jeg kan finne noe interessant i nesten hva som helst. Fordi jeg kan koble ting sammen på en – tydeligvis – helt egen måte. Det er virkelig en gåte for meg at andre ikke gleder seg over små og store oppdagelser de selv eller andre gjør.

Jeg har også en fornemmelse av at dette blir vanskeligere og vanskeligere med årene. Det er et trekk ved mange unge mennesker at de er nyskjerrige, energiske, famlende. Ettersom man blir eldre, minsker dette og jeg forstår ikke hvorfor. Jeg ender da opp med å omgås yngre mennesker, fordi de har disse egenskapene. Jeg opplever mine gjevnaldrene som satt, og begriper ikke hvorfor de ikke kan glede seg over for eksempel mysteriet med at NASA muligens har funnet is på andre planeter. Det at det ikke er mitt eller deres “fag” ser jeg som irrelevant: det er jo utrolig spennende! Hvorfor mister de den barnlige entusiasmen? Er det ikke det som gjøre livet interessant?

Det blir mer og mer tydelig at andre mennesker finner min entusiasme for alt mulig enerverende, og jeg skylder på meg selv. Det må være noe feil med måten jeg formidler disse tingene, måten jeg tar opp temaet. Når folk sier at det interesserer dem ikke, så kan jeg bli ivrig, og vil forklare hvorfor det er interessant. Dette resulterer av og til i at jeg blir ansett som arrogant, bedrevitende, irriterende. Jeg vil bare dele entusiasme, undring og konteksten for hvorfor dette er interessant.

Jeg har alltid hatt en sterk følelse av å være anneledes, at jeg tenker på en annen måte enn andre, men det har aldri slått meg at hodet mitt faktisk fungerer ekte anneledes, eller hva dette kan bety. “Smart”. Så er tabuet ute av sekken. Motstrebende ser det ut til at jeg må erkjenne at jeg er godt over gjennomsnittet smart. Kreativ. Dette er et tabu i vårt samfunn.

Når jeg var ung, hadde vi et uttrykk: IQ er en fin bil. Det betød i korte trekk at en eller annen hadde gjort eller sagt noe eksepsjonellt dumt. Altså at vedkommende trodde at IQ var en bil, og dermed beviste total mangel på små grå.

Jeg kan telle på én hånd de voksne menneskene jeg ikke tenker det om.

Advertisements
14 kommentarer
  1. Mille permalink

    Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver, og jeg tilhører også en annen ganske sjelden personlighetstype som ser det store bildet. Det er noe jeg har gjort mer og mer de siste årene, og det kan hende det har sammenheng med at jeg har fått tilbake evnen til å tenke. Det er både moro og slitsomt, for jeg lurer også stadig vekk på om jeg ser ting og sammenhenger som egentlig ikke er der. Det er lett å tenke sånn når mange andre ikke ser det samme, men nå har jeg jo forstått at det ikke er alle som har det på samme måte. Kronisk nysgjerrig? Ja! Og dette med tankesprang er interessant. Kanskje er det derfor folk plutselig ikke skjønner hva jeg snakker om, fordi det virker som jeg har byttet tema. Lyder det kjent?

    • cuculuscanorus permalink

      Absolutt kjent! Og psykiatrien sees ut til å finne det lettere å se på originale tankesprang som «stormannsgal» (jeg skal egentlig forske på greier de ikke har nubbtjangs til å fatte noe av), vrangforestillinger; enn en genuin «anneledeshet». Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet forsvare at anneledestenkende ikke i seg selv er sykt. Og til slutt begynner man å tvile på alt. Da åpner man for å sykeliggjøre seg selv, sin identitet og alle tanker og meninger man måtte ha.

      Ja jeg har også tenkt at tankesprangene er vanskelig å analysere, om det kun er en hjerne som ligger noen hestehoder foran, klarer å se ting på nytt, kreativ, original i ordets rette forstand. Eller om vi snakker vrangforestillinger: en insistering på noe langt unna virkeligheten (Den Mytiske Virkelighet!). Andre vil finne deg usammenhengende inntil man finner noen likesinnede som er like rare. Det er en tynn linje mellom ultrakreativitet og sprø som selleri. Og IQ henger sammen med på det lasset.

  2. Mille permalink

    Ja, jeg er selvfølgelig helt enig med deg. Igjen. Denne bloggen var virkelig et funn! :D

    • cuculuscanorus permalink

      …og det er herlig og magisk for meg at likesinnede har funnet veien hit! Hadde aldri trodd det skulle gå såpass fort. Jeg setter pris på hver eneste av kommentarene dine. Kanskje skulle du tenke på å være medskribent i denne bloggen sammen med meg? Med ditt eget nom de guerre og ingen sensur. Joint venture! :-D Bare et forslag, intet press, tygg på det.

  3. Berta permalink

    Har du testet deg, gjøken? Jeg har kommet fram til at jeg må få avklart dette før jeg kan komme meg videre med hva det nå er som plager meg sånn. Og… om ikke resultatet er et høyt tall… da må jeg igrunn være nokså dum… Hm.

    • cuculus canorus permalink

      Hei Berta –
      Nei, jeg har ikke testet meg, og jeg begynner å tenke det samme som deg: jeg må få det avklart for å kunne gå videre. Uansett resultat. Situasjonen nå, dog, er at jeg har enorme konsetrasjonsproblemer og vet ikke hvor reelt resultatet vil bli.

  4. Hanna permalink

    Hva med å regne først og andre forsøk som øvelser? Har sett på oppgavene som ligger ute på Mensa sine sider, og som mattelærer kan jeg ikke se annet enn at trening må påvirke resultatet ganske mye. Det er også lettere å konsentrere seg i en kjent situasjon.

    • cuculus canorus permalink

      Hei Hanna –
      Det går selvsagt an. Jeg har ikke sett mye på det, men jeg finner svært ofte flere alternativer med forskjellig tankemåte som kan være riktige. Jeg har blitt fortalt at dette ikke er uvanlig for noen, men at jeg da må sette meg inn i den ene tankemåten. Ja, jeg synes IQtester er litt dumme nettopp på grunn av dette:
      Det er strengt tatt ikke bare ett svar.

      Men før eller siden blir jeg nok nødt, for ganske enkelt å få det elementet av bordet.

  5. Berta permalink

    Vet du hva, gjøken?

    Din blogg er noe av det mest interessante jeg har funnet på nettet. Jeg kjenner meg igjen, ikke nederst i dypet av problemene dine, men det er noe ved synspunktene og stilen din som tiltaler meg veldig, og det skjer ikke ofte. For å si det mildt.

    Jeg testa meg dagen etter forrige gang jeg kommenterte her, og idag kom svaret. Jeg hadde rett i mine mistanker om at tallet var over normalen, og jeg mistenker sterkt at det også gjelder deg. Bare så det er sagt. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg kan hjelpe deg, men jeg håper du kan komme ut av flokene dine og opp i lyset til slutt.

    • cuculus canorus permalink

      Gåsj, Berta, det var store ord! Takk for det, hyggelig å høre. Det er ikke alltid lett å finne likesinnede, nei, det kjenner jeg godt. Du skal på ingen måte være en heiagjeng for meg; jeg verdsetter ærlighet, uenighet og at alle disse fremmede her forsøker å forstå, er langt mer nyttig enn fagfolk som ustanselig hevder at de forstår.

      Tilbakemeldinger er alltid stas. Det er jo en slags bekreftelse på at jeg ikke er sprøyte gal :-)

  6. Gjøken, du ruler! :) Den lille motoren du beskriver er det mange som kan kjenne seg igjen i!

    Og til dere som vurderer å teste dere: et testresultat er alltid (alltid!) et resultat av dagsform, omgivelser osv.
    Testen gir deg ikke et svar med to streker under, den sier bare hva du var kapabel til akkurat denne dagen. Nå kjenner jeg flest barn som er testet og da kan settingen selvsagt spille en enda større rolle: kontakten med ham/henne som administrerer testen, sult/tørst, nervøsitet osv. En viktig feilkilde er f.eks. at noen deltester går på tid (og da får prestrasjonsangsten stort spillerom), eller at noen spørsmål er på et for lavt nivå – barnet kobler ut og svarer feil…

    • cuculus canorus permalink

      Hyggelig å høre at noen synes jeg ruler! :-)
      …her i Gjøkeredet er jeg driver jeg dog mitt eget dronningdømme, opplyst enehvelde.

      Vi får se hvordan det går med IQtesting etterhvert. Jeg synes jeg blir mer og mer ullen i hodet av alt psykobabbelet og lala-pillene jeg propper i meg. Jeg kan ta tak i en tanke, holde den en liten stund, og så glipper den mellom fingrene. Sure saker.

  7. Nå ser jeg det er en stund siden publisering, men via google-søk ble jeg linket hit!

    Jeg kjenner meg stort sett svært godt igjen i alt det du skriver, sett bort fra delen med å dele entusiasme – den har jeg nok vent av meg allerede. Men dette med fra A-F og å vente på at andre draaaar seg gjennom B.. og C… og D…. Ja, nei, enten kaster jeg bort tid og dagdrømmer mens de holder på, eller så blir en jo fort (når det blir mer enn én gang) oppfattet som bedreviter, uansett hvor godt en prøver å «pakke det inn». Så mye som tas personlig, på det viset.

    Samt at jeg ennå har til gode å vite hvordan dette /forholdet til dette endres med alderen – sånn sett er jeg bare for barnet å regne.

    Akk, vel: Det var godt å lese, dog innholdet ikke var pent. :)
    Jeg begynner selv å ta tak i denne delen av min identitet nå, så den ikke skal få ødelegge flere år. Ødelegge og ødelegge, jeg tenker vi skjønner hva jeg mener: Gjøre vanskeligere, sørge for så mye usikkerhet, gi flere tilsynelatende grunnløse trekk som skiller en fra «alle», og så mye taushet fra min egen side fordi jeg er annerledes, og Norge ikke er så god mot denne formen for annerledes.

    Å bryte tabubarrieren selv nå, og faktisk konstatere egen intelligens, det er en utfordring. Det er så smertelig klart hvor mange fordommer og hvor mye jante som er om akkurat dette ikke-temaet. Jeg gir dog ikke opp helt ennå, og har begynt en stille kamp mot diskrimineringen. ;)

Trackbacks & Pingbacks

  1. Glupinger og pappskaller | Gjøkeredet

Enig eller uenig? Spytt ut! :-)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

@psykiatri_ssk

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Depresjonsmannen

- en historie om dårlig billedbruk i media

VALGERDS VERDEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Meretes metode

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Langust og korsnebb

Usorterte tanker om assorterte temaer. Eller omvendt.

Volvelle

evolving.

BTB-traumeposten.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Från ett annat perspektiv

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Toner av tanker

Tanker. Mine tanker! Helt ærlig og helt usensurert.

Ida Jacksons blogg

Personlig om kropp, litteratur og politikk

Virrvarrs roteloft

Virrvarr vimser, vrir, vrenger og vet best.

MElivet

- om hvordan det er å leve med ME

WSO-bloggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fred Heggen

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Fremad i alle retninger

Litt her, litt der. Noen ganger helt tilstede, andre ganger ganske fjern.

Kampen for et liv

Steg for steg mot livet...

Kollokvium

backstage naturvitenskap

Tenkestedet mitt.

om det som er inni hodet og det som er utenfor

gamle ugle

Her vil du finne dikt om livet og sånt

www.psykologibloggen.no/

Nettstedet for de med interesse for psykologi

Malandra80

mitt pusterom

~Trollmors tanker~

The one and only... :)

psykologivirkeligheten

This WordPress.com site is the cat’s pajamas

Bak fasaden - Rønnaug

Litt om livet med PTSD og hovedgjøremål behandling

Veritas ad Infinitum

picture-quotes

mindomin

skriblerier som sprudler over

Ting jeg er interessert i

om det som er inni hodet og det som er utenfor

VI ER HELE ELEFANTEN

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Melivetpaaslep

~ ME betyr ikke meg, jeg er mer enn mine begrensninger

ekahm

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Tankesmed.no

om det som er inni hodet og det som er utenfor

psykolog(i)virkeligheten

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Webpsykologen

Psykolog på nett

Ut av depresjonen

Sitater, tips og råd.

Sigruns blogg

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Anathema

om det som er inni hodet og det som er utenfor

Trudeimpulser

Sint og blid på samme tid.

sapiuntdeviare

Just another WordPress.com site

Din Psykolog Online

Si din mening og bli med på å skape debatt om tema relatert til psykisk helse

Svartpipen

Min vei mot indre trygghet

%d bloggers like this: